søndag, januar 15, 2017

Herren skal bevare din utgang og din inngang

I kveld var jeg med i lovsangen igjen, og denne gangen kjente jeg meg ekstra velsigna. Nå er det alltid en glede, ja virkelig en velsignelse å få være med dem i dette. Men i dag var det altså litt ekstra. Det startet allerede da pianisten innledet med dette verset;

 30 Hver morgen skulle de stå og love og prise Herren og likeså hver kveld. 

Nå er det lovsangen som ligger sterkest på pianistens hjerte, og i flere av sangerne også. Men for meg er også Ordet en stor og viktig del av lovsangen. Så når han leste dette ordet, så var det nettopp Ordet jeg tenkte på. 

(Nesten...) hver morgen setter jeg av noen minutter til å starte dagen med Ordet. Det er noe jeg gleder meg til faktisk, å ha denne starten på dagen sammen med Gud. Også tenker jeg at det er sunt for meg, at Jesus visste hva han sa da han talte "Søk først Guds rike"

Da jeg hørte Ordet i dag, gikk det plutselig opp for meg at dette kunne bli en like god avslutning på dagen! Ja, jeg kanskje til og med kunne sove litt bedre....(leer)
Nå skal jeg innrømme at jeg er aller mest opplagt på morgenen, så hvor vidt jeg klarer å gjennomføre en fast rutine på kvelden vet jeg ikke enda. Men jeg vet i alle fall at lengselen ble vekket i kveld! Som om jeg avslutter dagen med å legge meg i Guds hender. 

Et annet vers jeg har tenkt på i dag, og som også passer i denne sammenheng, er Salme 121;6 "Herren skal bevare din utgang og din inngang" Utgangen av en ny dag, og inngangen til en ny. 

Kjenner jeg gleder meg allerede :-D

I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, bare du
lar meg hvile trygt.
Salme 4;9

Jeg priser Herren, som gir meg råd;
ja, også om natten får jeg
rettledning i mitt indre.
Salme 16;7

Om morgenen hører du min røst,
tidlig vender jeg meg til deg og venter.
Salme 4;5

tirsdag, januar 03, 2017

Noe nytt - i alle fall et nytt år :-D

  18 Tenk ikke på det som hendte før,
        akt ikke på det som en gang var!
   
 19 Nå skaper jeg noe nytt.
        Det spirer allerede fram.
        Merker dere det ikke?
        Ja, jeg legger vei i ødemarken
        og stier i ørkenen.



Fantastiske vers fra Jesaja 43! Det beste ved disse håpefulle versene, er beskrivelsen om nye veier gjennom ørken og ødemark. Kan du tenke deg?! DET er utgangspunktet. Tenkt om Gud hadde pekt utover masse, fantastisk "dyrkbar mark" eller store muligheter av andre slag. Men der, midt i ingenting, der kunne vi merke at Gud gjør noe nytt som spirer fram. Da trenger vi ikke tenke at "først må det skje, og så må det skje, og så må vi ha det og det før noe skjer" Nei, allerede midt i ingenting kan vi merke og kjenne Guds nærvær som får nye ting til å spire fram. GUD ER GOD!

Kjære Gud - jeg er spent på hva det nye året vil bringe!

søndag, januar 01, 2017

Godt nytt år

De siste tre dagene har jeg endelig tatt et lite tak i meg selv igjen.... etter et halvt år med alt for lite natur!! Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men lysta ble helt borte liksom. Jeg tenkte ofte på det, men jeg opplevde rett og slett den berømte dørstokkmila...

Men på turen i dag - åhh, det var bare såååå nydelig. Jeg som egentlig ikke hadde tenkt å ha så mange nyttårsforsetter, jeg fikk likevel ett; MER NATUR I 2017!




Jeg elsker lyset som finner veien gjennom skogen. Måtte nesten synge "Jeg er lysets barn" der jeg gikk. Barn av en konge som kaller seg selv for "Verdens Lys"


Tro det eller ei - på dette vakre stedet bor jeg. Dvs... jeg skulle gjerne hatt ett av husene på øya der, men jeg bor altså på fastlandet, der jeg står og tar bildet. Men dette er i alle fall bare noen få hundre meter fra der jeg bor. Så dette kan jeg nyte ofte!
Skulle ikke tro de var tatt nå i jula.... men vinteren kommer vel snart ;-D

Skogen - der finner jeg ofte både nytt mot, ny kraft, og indre ro. Deilige, vakre skogen. Vakkert for øyet, men også for ørene. 


video


video


 12 Ja, med glede skal dere dra ut
        og føres lykkelig fram.
        Fjellene og haugene
        skal møte dere med jubelrop,
        og alle trærne på marken
        skal klappe i hendene.
(Jes.55)



fredag, desember 30, 2016

Salme 64

(Jeg velger å dele dagens bloggpost fra min bibelleseplan her)

  2 Hør min røst når jeg klager, Gud,
        vern mitt liv mot skremmende fiender!


Slik starter dagens salme. Nå bor jeg selv i et trygt land, og har ingen skremmende fiender på utsiden. Likevel har jeg min kamp å kjempe.... Vet du at fienden i blant kan være deg selv? 

Alle tankene, alle ordene jeg sier til meg selv. 

Når jeg er glad, og opplever mye godt rundt meg, da er gjerne tankene der etter. Og det er som å bygge gode, trygge murer. 

Men så kommer skyene, og de tunge tankene. Ja, ikke bare tunge, men også kritiske og harde. Til meg selv... 

 4 De gjør sin tunge skarp som et sverd
        og sikter på en skyldfri mann
        med beske ord som piler;


Nå skal jeg ikke påstå at jeg alltid er skyldfri.... (det er forresten ingen) men at mine egne ord i blant kan være som skarpe sverd mot meg selv, og ordene beske som piler - jo, sånn er det i blant ja. 


Jeg har en tung dag i dag som du kanskje skjønner. Men så fortsetter jeg inn i salma, og plutselig er det som om Gud selv griper inn. Han gjør faktisk det i blant!!

8 Da skyter Gud en pil imot dem,
        plutselig blir de truffet.
   
  9 Deres egen tunge har brakt dem til fall.
        Alle som ser dem, rister på hodet,


Jeg ser for meg hvordan Gud sikter på alle mine negative tanker - og sprer dem for vinden. For å vekke meg opp og tenke nye tanker.

Jeg vet ikke hvordan du har det i dag. Kanskje du har en kjempeglad dag og bare fryder deg? Så flott!! Nyt det, gled deg og syng for Gud en takkesang.
Eller du kanskje har det som jeg i dag - en av de tunge og tankefulle...? Vet du hva? Det er greit det også!! Også da kan vi komme til Gud og øse ut hva som er i hjertet. 


  11 Den rettferdige gleder seg i Herren
        og søker tilflukt hos ham.
        Alle oppriktige av hjertet
        priser seg lykkelige.


Nemlig - oppriktige!! Går det an å glede seg i Gud midt i uro og tunge dager da? Ja, for HAN er min klippe. Noe å kjenne takknemlighet og glede i - uansett.

torsdag, desember 01, 2016

Nåde og kjærlighet

Det er så utrolig fort gjort å havne i alle "burde, måtte, skulle" reglene. Regler i det hele tatt. Er det feil? Nei, vi trenger rettesnorer og regler. Problemet er bare at det så alt for ofte havner i akkurat dette "burde, må, skal osv" i stede for "ønsker, vil, kan". Også ender det i en runddans med dårlig samvittighet og motløshet. Ikke bare i meg selv, men også i møte med andre..... 

Jeg hørte en preken for et par uker siden som minnet om dette på en så nydelig måte! Han sa at våre menigheter også ofte ble en slik bås med klare grenser for hvordan alt måtte være. Men Guds menighet er større enn som så. Vi er elsket - uansett historie. De vi møter er elsket, uansett historie. Det starter med KJÆRLIGHET OG NÅDE. Hver dag!


Det er jo sååå mange bevis på dette i Guds Ord, og likevel ramler vi ut. Selv Paulus minnet sine på dette i bl.a. Gal.5 De var så vant til å ha alle lover og regler som største prioritet, at det var lett å glemme selve grunnlaget. Det viktigste av alt! 

4 Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.  5 Men vi holder oss til troen, og ser ved Ånden fram mot den rettferdighet som er vårt håp. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.

Det er mange som protesterer og sier at det kan jo ikke være bare nåde og at man kan gjøre som man vil og at ingenting er viktig - men å snakke slik er å bomme på målet rett og slett. Nåden er det viktigste av alt, og det er som ordet sier; NÅDE! Selve grunnlaget å stå på - uansett. Guds nåde og kjærlighet er det vi bygger livet vårt på. Alt som kommer i tillegg har ingen verdi sammenlignet med dette. 

For nåden kan frelse - det kan ingen regler gjøre! Betyr det at vi ikke trenger noen regler? Nei, absolutt ikke. Men regler uten denne nåden og kjærligheten i bunnen er mer ødeleggende enn helende. Paulus sitt kjærlighetsbrev i 1.Kor 13 er en sterk beskrivelse av dette 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.  2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.  3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

Ja, så utrolig god kan jeg være - også er det ingenting verdt om jeg glemmer dette viktige; kjærlighet og nåde.

Når fariseerne kom til Jesus og spurte hvilke av lovens bud som de viktigste, svarte Jesus "Å elske Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv" - altså kjærlighet.  

Paulus skriver i Ef.3;17 
  17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
          og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.


Det er så viktig å huske på! Ikke som et nytt "måtte, burde, skulle osv" - men som en stadig påminnelse om at du er elsket, uansett. Dette er grunnlaget vi står på. Dette er grunnlaget jeg vil møte deg med. Først da vil det gode, det det fruktbare, det verdifulle, bli framelsket i stede for krevd, knust og ødelagt - om du forstår...?

Tenk at Jesus, både i ord og liv virkelig viste akkurat dette! 

Kjærlighet - er det vanskelig? Jeg ler og innrømmer at det faktisk er det! Men også nå er det viktig å stå på dette grunnlaget! Jeg er elsket. Ja, jeg er elsket uansett. Det er selve grunnlaget. Det er her det begynner, hver dag. Og med Guds kjærlighet i meg, kan jeg begynne å elske deg. Yess - vi får hjelp også, av han som ER kjærlighet! Rom 5;5 sier
 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.



tirsdag, november 08, 2016

Snu på flisa!

Jeg hørte på et flott foredrag sist fredag som var veldig bra. Jeg skal ikke snakke så mye om det, men har lyst til å dra fra ett av tingene som kom fram, og som festet seg hos meg.

Foredragsholderen sa "Har du hørt det uttrykket som sier; Har du ikke noe godt å si, så hold kjeft...? Et forferdelig uttrykk!!" - også ble oppfordringen å heller snu på flisa. Og det var da det ble så soleklart hva som var rett, og hvilken forskjell det ble!!  

Har du noe godt å si, 
så skynd deg å si det!!

To sider av samme sak, men resultatene vil være enorme. Det tror jeg på!

Bibelen snakker en del om dette med baktalelse; 
 den som baktaler andre, skiller venn fra venn. (Ord 16;28)
Men Salomo er ærlig også...dessverre er vi litt nysgjerrige, og lytter gjerne til sladder; 
  8 Ord fra en baktaler er som lekre retter,
          de glir ned i magen.
men bibelens oppfordring er klar; 
  11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.


Joda, det med baktalelse er både et kjent og et viktig tema. MEN, det var her jeg også kom på at det var så lurt å snu på flisa. Om vi ofte legger vekt på det motsatte av dette, så vil behovet for baktalelse bli mindre og mindre tror jeg. Som å la det GODE VINNE. 

 (Rom 12; 9Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, ; kappes om å hedre hverandre! 
(Fillip-4;8) For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!
 24 Vennlige ord er som dryppende honning,
        søte for sjelen og sunne for kroppen. (Ord 16)

Kjenner du hvordan skuldrene senker seg, og hvordan det gode varmer, framfor det negative kravet..? Det er jo ikke tvil om hva vi egentlig vil høre, eller gjøre...? Så jeg gjentar gjerne dagens motto;



Har du noe godt å si, 

så skynd deg å si det!!

onsdag, oktober 19, 2016

Tenn på ny...

2.Tim.1;6-7 "Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!  For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet."

Dette verset går jeg og mimrer litt på i dag. Både fordi jeg trenger fornyelse.... og fordi verset gjør meg glad :-)
Jeg oppdager stadig nye ting i dette verset. Det første jeg har lagt merke til, er oppfordringen til å tenne på ny - altså ikke bare sitte å vente, men faktisk ta tak i dette selv...

Og grunnen til at jeg faktisk kan gjøre noe selv, er at Gud allerede har gitt meg det. Jeg har det i meg. Som verset sier "allerede mottat"

En annen ting jeg oppdaget, var ordene Paulus skrev om motløshet.... han visste nok at det henger litt sammen. At når jeg er motløs, da trenger jeg faktisk å gjøre akkurat dette; tenne en ny gnist :)

Ikke så lett kanskje, men da jeg så slutten på verset, kjente jeg faktisk en liten gnist - som tente en større glede. Nemlig at Gud ønsker å gi meg ÅND, KRAFT, KJÆRLIGHET og SINDIGHET. Hvilken Gud vi har?!


Jo, jeg trenger fornyelse...
Egentlig hadde jeg dårlig samvittighet over å komme med nok en bønn for MEG....
men min bønn er også at dette skal få ringvirkninger for de jeg møter. At denne "ÅND, KRAFT, KJÆRLIGHET og SINDIGHET" skal få flyte i hjertet mitt og renne over på de jeg møter. 

Ganske store drømmer :-D

Herre, kan jeg få være med å DELE noe i dag? Til store og små? 

torsdag, september 08, 2016

Mark 15

Velger å dele en post fra min bibelleseplan i dag - for det gjorde inntrykk på meg i dag.

Et sterkt kapittel i dag, med mye å hente

Det haglet med anklager mot Jesus, og som vi hørte i forrige kapittel, så var anklagene falske. Likevel er Jesus helt taus. Ikke ett ord for å forsvare seg selv...

Først tenkte jeg at dette var stort fordi han selv var REN. Men så kom jeg på at han nå bar all verdens synd på sine skuldre - for deg og meg. Det gjør det enda større!

Det neste som skjer, er at Pilatus velger sin popularitet framfor å stå for hva han egentlig mener... Han følger folkets krav, og den skyldige morderen Barabbas får bytte plass med den uskyldige Jesus.

Skulle vært spennende å høre et intervju med Barabbas! Hvordan gikk det med ham? Han som var dømt til døden, men som plutselig fikk leve pga Jesus.


Når jeg leser om alle disse som spottet Jesus, så er det også med undring. Tenk om de hadde visst?! Her er hva de så;
 29 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! 30 Frels deg selv og stig ned av korset!» 31 På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!32 La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

De ante ikke hva grunnen var til at han ikke frelste seg selv... Det er det fortsatt mange som ikke vet.
Herre, jeg ber spesielt for mine rundt meg, av venner og familie som ikke SER hvem du er, og hva du er. Som ikke ser din kjærlighet og lengsel etter dem. Jeg ber også for meg og andre som tror. Herre, hjelp oss så vi på en enda bedre måte kan gjøre at du syntes! Så de kan se deg!

 38 Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
At forhenget revnet fra øverst til nederst, og akkurat i templet er også et under jeg har hørt prekt over noen ganger. Gud åpnet veien helt fysisk også! Et forheng som visstnok er både stort og tykt.

Her var det også en som så Jesus.

En bok som gjorde inntrykk på meg allerede som tidlig tenåring, var "Jeg så ham død" av Lloyd C. Douglas. Riktignok en roman fantasert rundt denne soldaten som oppdaget Jesus, men likevel sterk.

  43 Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. 

 Om Josef var en av de som fikk se hvem Jesus egentlig var, det vet jeg ikke. Men han var i alle fall blant de som hadde ventet og håpet! Jeg håper han var blant de 500 som ble vitne til Jesu oppstandelse :) At han fikk styrket sin tro.

Fikk lyst til å avslutte med Jesus bønn for oss. Hele Joh 17 er verdt å lese! Men jeg velger ut disse versene her;

 20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. 

tirsdag, september 06, 2016

Forbildet

Har du noen forbilder? Noen du beundrer og tenker du gjerne skulle ligne mer?

Jeg kommer på noen, og tenker på dem i blant. De har noe jeg gjerne skulle hatt mer av. Enten tålmodighet, omsorg for andre, hjelpsomhet, evnen til å komme i kontakt med, kunnskap osv.

Husker jeg en gang skrev om frimodige Paulus som kunne si "Ha meg som forbilde" (1.Kor.4;16 og Fil 3;17) Jeg hadde ikke våget å si det om meg selv... Tøft gjort altså! Da virkelig levde han det han ønsket å stå for. Det er jo målet og ønsket mitt!

Men da Paulus dro fram et forbilde her i Ef.5 - da måtte jeg sette store øyne. Det var ikke småtteri til forbilde :-D

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  2 Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. 

Høyere går det ikke an å sette malen... Kunne jo nesten bli motløs... men det trenger vi heldigvis ikke. Dette er noe å strekke seg mot, men vi er elsket hele veien mot målet.

Siden jeg hadde skrevet om dette med forbilde tidligere, valgte jeg å sjekke litt gamle poster og ramlet over denne oppmuntringen; "Se på Jesus"

torsdag, august 25, 2016

Gjennom Hans øyne

I forrige bloggpost var jeg frimodig å be om en annerledes dag. Og vet du hva? Jeg fikk det! Jeg ble så velsignet gjennom dagen. Men om du hadde sett hvordan dagen var, så ville du antagelig lurt på hva som var annerledes (leer)  Men så handlet det jo bare om det neste steget!! Og jeg er så heldig at jeg kjenner glede også over de små ting. For tilsammen så blir det faktisk stort. 

Jeg kjenner meg oppmuntret til å ta noen steg. Jeg som ofte grubler over hvor lite jeg kan.... når Gud ser på det, ser han noe annet. Sangen jeg hørte i dag var en kjempe oppmuntring på akkurat dette. Når Gud ser på deg og meg, så ser han oss gjennom Jesus Kristus. Og da er det ikke småtterier han ser!


I Efeserbrevet 1 leser vi

    5 I kjærlighet har han,
        av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til
        å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,
   
  6 til pris og ære for hans herlighet
        og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.
   
  7 I ham har vi forløsningen
        som ble vunnet ved hans blod,
        tilgivelse for syndene.
        Så stor og rik er hans nåde,
   
  8 som han i rikt mål har latt oss få.
        Slik gav han oss all visdom og innsikt,
   
  9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet,
        den frie beslutning han hadde fattet
   
 10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne:
        å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.

tirsdag, august 23, 2016

Det neste steget

Herre, jeg ber for dagen i dag. Får jeg lov å ønske meg en annerledes dag? En som skiller seg litt ut fra alle de andre...? Dagene bare flyr, og mitt hovedproblem ser ut til å være sløsing av tid. Har ikke så lyst til det lenger egentlig.

Men lysten - ikke det beste å følge det heller. For lysten til å virkelig GJØRE NOE er ikke alt for stor den heller. Hele kroppen higer visst mest etter det behagelige. Men det behagelige er faktisk ganske kjedelig. 

Denne sangen traff meg ganske godt i dag. Herre, vis meg det neste steget! 



Fikk lyst til å legge til kong Davids ord fra salme 51

 11 Skjul ditt åsyn for mine synder,
        og utslett all min skyld!
   
 12 Skap et rent hjerte i meg, Gud,
        gi meg en ny og stø ånd!
   
 13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn,
        ta ikke fra meg din Hellige Ånd!
   
 14 La meg atter fryde meg over din frelse,
        hold meg oppe med en villig ånd!

onsdag, juni 01, 2016

Dagens bibelord

Dagens bibelord fra You Version gjorde meg rørt;

De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus.
Apostlenes gjerninger 4:13
Det er den siste setningen som gjør susen. Tenk deg hvilken læremester Jesus må ha vært! Jeg ser for meg hvordan Jesus ord rett og slett skapte sult i dem etter å lære mer. Og Jesus elsket Ordet - ja, han ER jo Ordet :-D og denne kjærligheten til Ordet smittet han over på dem.
Dette minner meg også på hva Emmausvandrerne erfarte. De visste ikke at det var Jesus som gikk sammen med dem, og som la ut skriftene før dem. Da de plutselig oppdaget det, sa de til hverandre; 
32 Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»  (Luk.24)
Jeg tror at Jesus hadde samme påvirkning på de andre han delte Ordet med. Jeg kjenner livet i Ordet, og jeg lengter absolutt etter mer. Kjenner jeg blir glad ved tanken på at det faktisk er mulig også. Åpenbaringen 3;20 sier;
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

søndag, mai 22, 2016

Dette er min lengsel....

Jeg savner å virkelig kjenne og merke Guds nærvær... virkelig SE at noe skjer. Alt går i rutiner, og i blant virker selv rutinene ganske tomme. I blant er mitt hjertesukk rett og slett "Gud, hvor er du?"
Tenk at jeg kan lure på det...? Jeg som har alt jeg trenger?!? Nei, jeg har ikke alt jeg trenger når jeg ikke kjenner HANS nærvær.


Kong David opplevde også dette av og til. Det ser vi bl.a. i Salme 55 og i Salme 13

Gud, lytt til min bønn, skjul deg ikke når jeg trygler og ber! Akt på meg og gi meg svar! Min bekymring gir meg ikke ro. Jeg er helt i fra meg…. (fra salme 55)

I blant gikk det til og med såpass lang tid at han begynte å lure på hvor lenge det egentlig ville vare....

Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet?  (fra Salme 13)


Hva gjør jeg mens jeg venter..? Jeg leser litt i blant. Prøver å be (men en av bønnene er også "Herre, lær meg å be" - for også det er ett av mine lengsler. Det er som om jeg leter etter Gud for tida. Og det på tross av at jeg tror han er ved min side. Det er bare det at jeg lengter etter å få KJENNE det. MERKE det. LEVE av det. Så jeg leter. 

Helt i starten på bibelhistorien var det Gud som lette etter Adam. Da var det Adam som gjemte seg for Gud. Nesten så jeg ønsker at jeg kunne høre Guds stemme der han roper på meg.

Jeg hører ingen rop, likevel hører jeg en stille påminnelse inni meg:

 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
   
 12 Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. 13 Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier Herren.  (Jer.29;12-14)


Det finnes faktisk ingenting som gir meg mer håp enn det LEVENDE ORDET - kjenner faktisk at jeg blir rørt jeg, og en indre ro senker seg litt inni meg. Men savnet og bønnen er fortsatt der. 

  2 Likesom hjorten stunder
        etter bekker med rennende vann,
        slik stunder også min sjel
        etter deg, min Gud.
   
  3 
Min sjel tørster etter Gud,
        etter den levende Gud.
        Når kan jeg få komme
        og tre fram for hans åsyn?
 (fra salme 42)