16.desember

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. (Luk.2;6-7)

15.desember

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

(Luk.2;1-5)

open the eyes of my heart lord

14.desember

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.» Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.

(Joh.1;14-16)

Mitt hjerte alltid vanker

Arve Moen Bergset

3.advent

Det tredje lys vi tenner
det er et hellig tall
Vi venter på at kongen vår
skal fødes i en stall

13.desember

Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa; «Lovet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn. Og slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» Og gutten vokste og ble sterk i sin ånd. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.

(Luk.1;67-68, 76-80)

12.desember

Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. De ga tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å lovprise Gud. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd ledet ham.

(Luk.1;57, 62-66)

11.desember

Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten (Jes.7;14):


Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. (Mat.1;22-23)

10.desember

Da sa Maria; «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.


(Luk.1;46-49)

9.desember

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

(Luk.1;39-45)

8.desember

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
(Luk.1;36-38)

7.desember

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. (Luk.1;26-29)

2.advent

Det andre lys vi tenner da kan vi bedre se
vi venter på at Gud vår Far
skal gi sin Sønn hit ned

Å vente på det som kommer. "Den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves" heter det. Nå vet vi at det gode kom. Vi behøver ikke vente lenger. I alle fall ikke på at Gud vår Far skal gi sin Sønn hit ned. Han har kommet.

Men vi vet fortsatt hva det vil si å vente. Det er såååå mye vi venter på! Så mange forventninger. Det er godt å ha det. I alle fall når man venter på noe som er godt.

Det er vanskligere når man venter på noe man ikke kjenner, eller vet svaret på. Eller når man venter på noe man vet blir vanskelig. Ja - man kan til og med gå å vente på noe som skremmer vettet av en...

Kanskje ikke noe man snakker om nå som det er jul? Jo faktisk.. Det er lov. Det er noen som går jula i møte med sorg og smerte. Og de har en helt annen forventning enn det jeg har.

Din og min jul blir kanskje helt forskjellig i både opplevelse og innhold. Men lysene som er tent - de er tent for oss begge.

6.desember

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk.1;31-33)

5.desember

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. (Luk.1;26-29)

4.desember

Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også høyt oppe i årene.» Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» (Luk.1;18)

3.desember

Han (Johannes) skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» (Luk.1;17)

2.desember

Han (Johannes) skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, for han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. (Luk.1;14-16)

1.desember

Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. (Mark.1;1-2)

Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. (Luk.1;11-13)

1.advent

Det første lys vi tenner
alene må det stå
vi venter på det lille barn
som i en krybbe lå

Noen ganger...

... så kjennes Gud så laaangt borte.. jeg tror likevel at han er nær - for Gud er trofast. Det kjennes bare så tomt - så ensomt.. Noen ganger går det fort over, å jeg kjenner meg igjen velsignet av Guds nærvær. Andre ganger kan Guds "fravær" kjennes som en evighet nesten. Gud, hvor er du? Er du her egentlig..?

Jeg smiler, for mens jeg leste siste setning, festet blikket seg på ordet "er" - som om Gud minnet meg om at han fremdeles er "JEG ER"

Jeg er ikke alene om å kjenne denne følelsen. Jeg vet det. Til og med bibelen er ærlig på dette. Hør hva David sier i salme 13;
Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet? Hvor lenge skal fienden ha overmakten? Se hit og svar meg, Herre min Gud! La øynene mine få glansen tilbake så jeg ikke sovner inn i døden. Da skal ikke min fiende si; “Jeg har vunnet!” mine uvenner skal ikke juble når jeg holder på å falle. Men jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg Vil synge for Herren, for han har gjort vel i mot meg.

Jeg valgte å uthveve den siste teksten. For jeg syntes det er stort at David skriver dette når følelsene hans faktisk er noe helt annet. Det ser vi jo i fortvilelsen han beskriver først.. Han velger å bygge seg opp på løftet Gud har gitt, i steden for å gi seg helt over på det han føler.

Noe å lære, men ikke enklet å gjennomføre..

I salme 143 ser vi David gjøre det samme;
Min ånd er uten kraft, mitt hjerte stivner i brystet. Jeg minnes gamle dager, jeg tenker på alle dine gjerninger og grunner på det verk du har gjort. Jeg rekker hendene ut mot deg, jeg lengter etter deg som jorden tørster etter vann. Sela

Jeg er uten kraft - jeg ser deg ikke Gud - men jeg grunner på det du har gjort. Jeg lener meg mot dine løfter. Jeg rekker mine hender mot deg og lengter..

Through it All - Hillsong

Lengsel - det er hva jeg kjenner i dag - lengsel

Han skal bevare din utgang og din inngang

Det var ord jeg la merke til i salme 121 for litt siden. Jeg undret meg da over rekkefølgen. I dag våknet jeg og kjente en lettelse og glede over akkurat de ordene. Ja, de ga faktisk håp!

Jeg er nemlig midt i en slik prosess. Jeg har nettopp flyttet - ganske langt også. Jeg er på vei ut av Norge og inn i Sverige. Jeg har min siste uke på min trygge, velkjente jobb her i Norge, og er på vei mot det ukjente. Det har ikke ordnet seg med ny jobb enda, og jeg innrømmer at uroen virkelig har gnaget! Ikke bare uroen for det - men for alt dette nye og ukjente som jeg ikke aner hvordan vil bli. Men dersom jeg ikke håpet at det ville bli bra, så hadde jeg jo ikke tatt sjansen :-)

For 5-6 år siden var jeg også i en lignende situasjon. Riktignok skulle jeg ikke flytte til et nytt land - men jeg kan absolutt kalle det en utgang og en inngang! Og situasjonen var absolutt like skremmende. Kanskje til og med mer. Men gjett hva jeg erfarte?!
"Han bevarte min utgang og min inngang (Salme 121) Han, som kjenner alle mine veier (Salme 139)"

Husker jeg sa den gang "Det ser ut som om Gud visste det lenge før meg, som om Han har gått føre og lagt ting til rette for meg" For det gikk så bra!

Jeg kom til å tenke på en salme til (143) hvor David også kjemper med uro. Det han da velger å gjøre, er å tenkte på det Gud har gjort før. Jeg vil gjøre det samme. Minnes det Gud har gjort for meg før, og stole på at Han som er trofast, også denne gangen skal bevare min utgang og min inngang.

Min ånd er uten kraft,
mitt hjerte stivner i brystet.
Jeg minnes gamle dager,
jeg tenker på alle dine gjerninger
og grunner på det verk du har gjort.

Jeg rekker hendene ut mot deg,
jeg lengter etter deg
som jorden tørster etter vann. Sela
Skynd deg å svare meg, Herre

La meg høre om din miskunn om morgenen,
for jeg setter min lit til deg!
Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå,
for jeg løfter min sjel til deg.

Herre, jeg søker tilflukt hos deg!
Lær meg å gjøre din vilje,
for du er min Gud!
Din gode Ånd skal lede meg
på de jevne stier.

Bønn

Jeg ønsker meg et sterkere bønneliv.. Tror faktisk at det er en veldig viktig bit i kristenlivet. Fikk lyst til å sitere (og gi linken til) en fin preken jeg hørte i går.

Bønn er som en generator. Den omdanner Guds kraft til å virke inn i livet ditt.

Uten bønn blir alt bare teorier - rett og slett..

Legger også til denne, som jeg fant i dag "Bønn og Den Hellige Ånd"

Snakk positivt

Spennende ord i dag syntes jeg, fra bibel.no. Dagens tekst er fra Esek.37;1-6

Herrens hånd kom over meg, og i ånden førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem. Og se, det lå en stor mengde ben utover dalen, og de var helt tørre. Så sa han til meg: «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» Jeg svarte: «Herre Gud, det vet bare du.» Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Jeg lar det komme sener og kjøtt på dere og dekker dere med hud. Så gir jeg dere livsånde, og dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren.»

Først tenkte jeg på dette at det er håp - samme hvor langt nede man er..
Men så ser jeg jo at det er ikke "de døde" selv som tar opp kampen for seg selv. Det er faktisk andre som gjør det for dem.

Hva sier du til omgivelsene rundt deg? Hva fokuserer du på? Nå var ikke profeten her blind for det han så. Han latet ikke som om alt var helt i orden og var ikke blind for de døde bena. Men hva sa Gud? Han ga håp, og ordre om å snakke positivt :-) For å si det på den mildeste måten (ler) Sterkt sagt, talte han profetisk over dem.

Kan jeg gjøre det samme tro? Ikke bare be for dette som jeg finner så vanskelig - men profetere positivt? Jeg smiler litt nå, og innrømmer at jeg føler meg på tynn is. Jeg kan vel ikke bare profetere uten å være sikker på at "Gud har sagt"...? MEN jeg kan være bevisst på hva jeg snakker om. Hva jeg sier høyt med munnen min. For ord har faktisk makt.

Hva er kjærlighet?

Det er noe godt, noe søtt og deilig. En rus av forelskelse og lykke. Noe svevende. Det er noe varmt og godt som to elskede kan dele. Det er masse hjerter og søt musikk.

Joda - det er vel også en del av kjærligheten. GLEDE, ikke minst.

Kjærlighet er å bli elsket - og å elske igjen. Kjærlighet gir denne gode, trygge følelsen.


Men så ... ble kjærligheten borte?! Du vet - den kjærligheten som tåler alt, og utholder alt.. gjør ikke den at jeg alltid er snill..? Gjør ikke den at du alltid bare er god mot meg..? Kan kjærligheten gjøre vondt også..?

Den underlige kjærligheten. Ta vare på den! Gi den grobunn så den vokser og trives.
Samtidig er det lurt å huske på at kjærligheten også kan gjøre vondt.

Guds kjærlighet til oss er stor. Jesus beskriver den som en kilde i oss til LIV. Ja, når Jesus ble født forkynte englene en STOR GLEDE. Men Guds kjærlighet til oss innebar også en smerte..

For han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred. Og ved hans sår har vi fått legedom. (Jes.53;5)

Herre, jeg ber for vår kjærlighet til hverandre. Til våre medmennekser. Hjelp oss når vi strever og krangler det til. Fyll oss med DIN kilde - til LIV

Bekymring

Joda - jeg er der - igjen... selv om jeg vet at jeg ikke behøver. Det er så vanskelig å la være.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer .... og bærer ikke fullmoden frukt. (Luk.8;11 og 14)

Jeg ser jo ikke lenger enn dagen i dag. Min bekymring ligger for det der framme..

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage..
(Matt.6;27 og 34)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt.11;28-30)

Salme 16;11

Du lærer meg livets vei.
For ditt åsyn er det en fylde av glede,
ved din høyre hånd en evig fryd.


Jeg må si at jeg kjente takknemlighet når jeg leste den FØRSTE setningen.
Og visst kjente jeg meg igjen i setning nr 2 også.
Men hva skal jeg si til setning nr 3 da?

Lurer på hvorfor David uttrykker seg slik? Han som ellers ikke er redd for å skrive om både sorg, smerte, kamp eller fortvilelse. Hvordan kan han si evig fryd?
Jeg kunne gått med på evig trygghet - siden jeg tror på en Gud som går med i alt jeg møter. Lurer på hva David tenkte på...? Uttrykte han bare en spontan følelse akkurat da, eller mente han virkelig evig fryd?

Uansett hva det måtte bety Herre, så takker jeg deg fordi du lærer meg livets vei. Du som kjenner og vet alle mine veier (Salme 139)

Salme 121

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.

Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.

Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.

Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.


Dette var dagens bibelord. Velkjent og nydelig.
Enda jeg har både lest og sunget denne salma mange ganger, så oppdaget jeg noe nytt idag som forundret meg. "... din utgang og din inngang ..."
Underlig at det står skrevet i den rekkefølgen? Ville det ikke vært naturlig å si det omvendt? Men så tenkte jeg på siste del "til evig tid" - her er grunnen tror jeg. Når vi med mennesklige øyne sier at livet er slutt, at vi er ved en utgang av livet - da er vi ved inngangen til det evige livet.