søndag, april 05, 2009

Et gledens budskap

(bloggpost skrevet 08.04.07)

Jeg ble så rørt i dag, da jeg leste om Rachels møte med en gammel mann. Vi har et godt budskap - men så alt for ofte bærer vi det alene... Kanskje det ikke har grepet oss nok? Du kan gjerne lese om dette møte her; http://fellesskap.jesusonline.no/fellesskap/viewtopic.php?t=1634

Jeg fortsatte å tenke på dette møtet utover formiddagen. Kjente lengsel etter å fortelle! Eller rettere sagt; lengsel etter å være mer åpen for hva Den Hellige Ånd måtte lede meg til. Å siden være frimodig å tørre å gå på det!

Jeg skulle synge på møtet i dag. Jeg hadde hele tiden bildet av Rachel og denne mannen foran meg - også når jeg sang.

Ved dagens gry Maria Magdalena sorgfull gikk
til graven for å se sin frelser kjær
Men der i morgensolenstråler hun oppleve fikk
at han oppstandelsen og livet er

Å, si meg hvorfor gråter du, når Jesus seier vant?
For deg og meg han full forløsning fant
Så gå min kjære venn til ham som alltid deg forstår
Han lever Han som alle ting formår

Selv Peter som fornektet ham, fikk hilsen til seg sendt
Fra ham som seiret over død og grav
I håpløshet og mørke ble en håpets stjerne tent
og han fikk se Guds store nådehav

Jeg skulle fortsette å synge - men plutselig så jeg igjen, hvilket håpets budskap vi har! Tårene begynte å trille, og stemmen sviktet... Pianisten måtte spille litt lengre mellomspill enn planlagt.. Men jeg hentet meg inn igjen, og fortsatte å synge. Stemmen var langt fra stø - men budskapet traff meg midt i hjertet.

På veien ut til Emmaus de to disipler gikk
De talte der om Jesus og hans død
Men Jesus åpenbarte seg, han åpnet deres blikk
All sorg forsvant da han brøt livets brød

Johannes gråt i ensomhet, forvist til Patmos ø
Å åpne boken ingen kan formå
Da så han offerlammet som for verden måtte dø
Men levende han Judaløven så

Å, si meg hvorfor gråter du, når Jesus seier vant?
For deg og meg han full forløsning fant
Så gå min kjære venn til ham som alltid deg forstår
Han lever han som alle ting formår

Jeg lukket øynene, og takket Jesus. Men i min forfengelighet....var jeg også litt lei meg for at stemmen ikke hadde holdt. Da var det som om Den Hellige Ånd visket meg i øret "Du bommet på tonen - men traff hjertet". Da jeg så utover salen, oppdaget jeg at den ene etter den andre satt og tørket tårer. Takknemlighetstårer til Jesus - akkurat som jeg selv hadde kjent.

"Åh!" tenkte jeg "tenk om denne takknemligheten fikk alle disse (meg inkludert) til å gjøre mer av dette som Rachel gjorde. Nemlig sende budskapet videre."

Så gå min kjære venn til ham som alltid deg forstår
Han lever han som alle ting formår

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Siw !

Veldig fint. Skulle likt å ha vært på dette møte.
Vær du riktig frimodig. Herren skal lede deg altid. Jesaia 58,11

Broder BJørn

Anonym sa...

Min venn i hjertet, as
Ja, vi har noe å gi.

KLEMM
Rachel