Friday, November 16, 2007

Hvor enkel eller komplisert er vår tro?

Jeg var inne på Nikodemus i forrige post. Du vet, den lærde fariseeren som virkelig kunne skriften - men likevel hadde sine grublende spørsmål.

Jeg har tenkt litt mer over dette, og lett litt etter andre troende i bibelhistorien.
Disiplene for eksempel. Noen som husker alle 12? Jeg kommer på noen av dem… kanskje fordi de fleste av dem var ganske så alminnelige?

Peter vet du - han var den tøffeste og modigste av dem alle. Han ga absolutt alt, noe som resulterte i både bommerter og stor suksess.

Thomas har vi hørt om. “Han som tvilte” sier de. Men egentlig var han jo bare skeptisk til de andres opplevelser. Han trengte sin egen… Syntes ikke det er så dum holdning jeg. Likevel sa Jesus til Thomas “Salige er de som tror, selv om de ikke ser” Det er lurt å være åpen, men det er også lurt å tenke seg om. Sjekke om det stemmer.

Sakkeus - det var han som trodde på Jesus, men som var sikker på at det hele ikke gjaldt ham. Det trodde visst menneskene rundt ham også. Så feil kunne de ta…

Så har vi den rake motsetningen da. Jøye meg sier jeg bare. En offiser som kom til Jesus og ba om helbredelse for tjeneren sin. Jesus ville bli med ham, men offiseren sa “Jeg vet åssen det funker - si bare et ord, så blir han frisk”. Selv Jesus ble overrakset og sa at han aldri hadde møtt så stor tro.

Vi møter også en kvinne som elsket Jesus av hele sitt hjerte. Men i andres øyne var hun bare den dårlige kvinnen (mildt sagt). De var helt sjokkerte når Jesus sa hun ville bli husket i framtiden for det hun hadde gjort. Hun hadde vasket Jesus føtter med sine tårer, tørket dem med sitt hår, og salvet dem med en kostbar salve. Det hadde ingen av de andre som var til stede tenkt på en gang..

Det skjedde mye stort rundt disiplene og Jesus, og etter hvert begynte disiplene å bli litt ovapå. “Hvem er egentlig størst av oss tro..?” Syntes jeg ser dem, der de drar i bukseselene sine og vipper på tærne og løfter litt på nesa.
“Størst?” Svarte Jesus, og tok til seg et lite barn. “Den her!”

Hvordan er det med din tro? Har du det bra? Jeg skal innrømme noe. Jeg har kjempet med tvil innimellom. Det er lov å tvile og stille spørsmål. Men aldri om jeg vil gi opp! Jeg har fått noe som er gull verdt. Livet sammen med Jesus.

Troen er en gave. Det handler om tillit til Han som ga alt. Vi er så forskjellige. Og det er helt greit. Det var mange ulike mennesker som trodde på Jesus. De var alle Guds barn. Det er også vi, selv om vi tror på litt forskjellig måte. Ikke la noen ta fra deg troa på Jesus, ved å si at du ikke er bra nok. Ikke gi troen din i fra deg, ved å tvile på deg selv heller. Overlat det til Ham, i tillit.
Ef.2;8 sier “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”

3 comments:

olec said...

tusen takk for at jeg fikk lese denne posten. Den satte ting litt i perspektiv for meg. (noe jeg trengte i kveld.
Guds rike fred Siw.

Siw said...

Hei olec - så godt det var å lese din kommentar! Jeg vet ikke når du skrev den, jeg så den først nå, når jeg mimret litt gjennom bloggen min. Jeg blir alltid glad når noe av det jeg skriver blir til velsignelse. Så du velsignet meg tilbake ved å fortelle meg det.

Siw said...

linker gjerne denne bloggposten til her - men linken må du nok kopiere, om du ønsker å lese dette vakre diktet "Jeg tror"
http://livetiordet.blogspot.com/2009/01/kom-over-dette-diktet-i-gamle-notater.html