lørdag, januar 29, 2011

Hvem er mine søsken?

Til söndag skal jeg holde en tekst om Sakkeus. Jeg sökte litt etter hva jeg tidligere hadde skrevet, og fant denne bloggposten. Ble litt glad over å lese den, så derfor kommer den her i reprise :-) Vil nevne en kommentar jeg fikk den gangen, på ordvalget mitt "mange veier til himmelen". Jesus sier jo om seg selv at HAN er (eneste) veien. Og det er sant. Men jeg tror også det er mange småveier INN til denne hovedveien som Jesus er. Jesus samler sine. Håper du forstår mitt bilde..)


Lignelsen om den fortapte sønn - for meg er dette den vakreste lignelsen av dem alle. Tenk at det var nettopp Jesus som ga oss dette vanvittig gode bilde av Gud som en kjærlig Far!
Det hadde vært artig om han hadde tatt med litt flere søsken i denne historien. Men vi har i alle fall to brødre, som var så utrolig forskjellig. Like elsket var de begge to. Forholdet brødrene imellom derimot….

Kan jo ikke si annet enn at jeg forstår konflikten da. Hvordan ville jeg selv reagert, om broren min hadde sløst bort sin del av arven på sus og dus, mens jeg selv hadde jobbet for Far min og virkelig tatt vare på det som var meg betrodd. Fortjente han ikke en skjennepreken i det minste?! Eller taushet? Noen blikk i alle fall?! Far tenker helt annerledes. Ååå som han gleder seg over sønnen som kom tilbake! Det er visst ALT som betyr noe.

Ble det forsoning mellom brødrene? Ble det gjensynsglede? Eller var det bare Far og sønn som opplevde det? Det er faktisk et åpent spørsmål. Fremdeles.

I gjennom hele kirkehistorien har det vært noen som sa “våre veier skilles” - og det har blitt mange veier… Vet du hva jeg tror? At det er mange veier som fører til himmelen, men bare EN dør - JESUS. En dag skal vi alle samles, vi som valgte å tro på Ham, og tok Ham imot i tro.
«Se, Guds bolig er hos menneskene.Han skal bo hos dem,og de skal være hans folk,og Gud selv skal være hos dem.Han skal være deres Gud.Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,og døden skal ikke være mer,heller ikke sorg eller skrik eller smerte.For det som en gang var, er borte.»Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åp.21)

Vi har våre meninger vi mennesker. Sterke overbevisninger. Stå på vår rett er noe vi kan. Vinne diskusjoner er det beste vi vet… Det var noen ivrige debattanter som prøvde å sette fast Jesus også. Ja, noen prøvde til og med å lure ham i fella. De ville ta ham på fersken i en eller annen feil. Jeg skulle gjerne hatt litt mer av visdommen til Jesus i slike situasjoner…

Jeg prøvde å si i en annen tråd, at ordene vi sier, ikke alltid viser hvem vi er innerst inne. Ikke alle var enig i det. Men jeg tror det likevel. Mener det finnes mange eksempler på dette, både i bibelen og i hverdagen vår. Har ikke alle blitt overrakset over at noen viste seg å være annerledes enn vi først trodde? Enten den ene eller den andre veien? Sakkeus er et nydelig eksempel på dette. Alle andre så bare kjeltringen. Kanskje Sakkeus selv også… Hvem skulle trodd at alt Sakkeus lengtet etter, var kjærlighet og aksept? Hvem skulle tro at en slik mann egentlig var gavmild og generøs? Noen protesterer nok nå og sier Jesus gjorde det. Sant nok - men jeg tror vi kan gjøre det samme som Jesus gjorde - og få noen overraskelser. Og skuffelser…. (I know..)

Jeg drømmer om større aksept oss kristne imellom. Jeg drømmer om et større tverrkirkelig samarbeid. (Fryder meg over at det er i vekst) Jeg kjenner meg stolt over å tilhøre en STOR GUD, en som rekker sine hender mot alle sine barn. Armer som går på tvers av våre klare opptrukkede linjer…. Det er mange av oss som begrenser Gud (tror vi) og mange som har en alt for raus Gud (tror vi) En dag skal han vise oss hvem han VIRKELIG er. The great I AM.

Det aller beste ved Gud, vår Far, er nettopp dette at han har PERSONLIG kontakt med HVERT ENKELT menneske. Også disse to brødrene jeg startet posten med. Den trofaste sønnens avsky kunne ikke dempe Far sin kjærlighet til noen av dem!!
Jeg har søsken som ikke vedkjenner seg meg. Jeg har søsken jeg ikke klarer å forstå. Jeg har søsken som i mine øyne er på helt ville veier. Jeg har søsken som fortsatt er på leit. Jeg har søsken som mener noe helt annet enn meg. Jeg har søsken som aviser noen av mine søsken. Ja, de prøver til og med å jage dem bort. De forteller dem at Gud ikke vil ha dem… Men det finnes INGEN Gud avviser, når de søker Ham av et åpent og ærlig hjerte. (Salme 145;18)

Jesus hadde tid for alle. Han underviste tålmodig. Prøvde å vise dem veien. Prøvde å vise dem hvem Gud ER. Han har gitt oss Den Hellige Ånd som fortsetter å vise oss hvem Han er. Den Hellige Ånd som åpenbarer i vårt hjerte - steg for steg. Hvorfor viser Han oss ikke samme veien? Kan det være for at så mange som overhodet mulig, skal finne veien tilbake til Ham? Om vi alle var like, da ville jo himmelen fylles med bare én type mennesker.
Jeg er så utrolig glad i dere - søskna mine. Men jeg har langt å gå når det gjelder forsoning. Jeg innrømmer det! Det er lettest å forsone meg med dem som godtar meg…. Kjære Far - foren oss Du!!

Joh.17;21-26; Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.»

Ingen kommentarer: