fredag, juni 29, 2012

Kvinnen ved brønnen

Det har lenge fascinert meg at Jesus kunne fortelle denne kvinnen en ganske tøff sannhet om henne - uten at hun følte seg knust eller fordømt. Tvert imot ivret hun etter å fortelle byen om Jesus og det han hadde sagt.

SE hvilket fantastisk budskap Jesus gir denne kvinnen, midt i den situasjonen hun befinner seg;
“Visste du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt Ham, og Han hadde gitt deg levende vann. Det vann Jeg vil gi, skal bli en kilde i deg med vann som veller fram og gir evig liv.”

Han samtaler videre med henne, og får henne selv til å fortelle det Han allerede vet; Hun lever med en mann som ikke er hennes - og han er den femte i rekken…
Snur Jesus ryggen til henne av den grunn? Nei, Han fortsetter sitt fantastiske budskap, direkte til henne; - Tro meg kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Den tid kommer, ja den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.

Kvinnen blir ivrig og forteller at hun venter på Mesias. Ved tidligere anledninger har Jesus vært forsiktig med å proklamere hvem Han er. Han har vært mest opptatt av å vise hvem Gud er. Men til denne kvinnen kommer Jesus med en åpenbaring; - Det er Jeg, Jeg som snakker med deg.

Hva skjer så? Jo, hun blir et kjempebra redskap for Jesus. Byen kommer til tro på grunn av henne. “De sa til kvinnen; - Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt Ham, og vi vet at Han virkelig er verdens frelser.”
( Historien er hentet fra Joh.4 )

Har du et broket liv? Føler du deg uverdig? I Hans øyne er du en verdifull skatt. Han har bruk for deg!

(fra januar 2008)

2 kommentarer:

Marcus sa...

Historien om kvinnen ved brønnen er vakker. Som du sier - Jesus var så snill mot henne, selv om hun hadde en broket fortid. Er det rart i at man blir glad i Jesus?

: )

Anonym sa...

Det er lett å tro at denne kvinnen var en synderinne, men den rette forståelsen av denne fortellingen er at hun var blitt fraskilt 5 ganger av menn som ikke var fornøyd med henne. Hver gang var hun blitt devaluert både i egne og andres øyne. Den siste gangen hadde hun sikkert ikke fått skilsmissebrev, men bare blitt kastet ut. Så var hun blitt tatt inn hos noen av medynk uten å bli gift, og var aller nederst på den sosiale rangstigen.

Men Jesus gav henne nytt mot og ny verdi, nok til at hun brøt lydmuren og fortalte alle hvem han var!

Ville ikke Jesus gitt henne absolusjon hvis hun trengte det?