søndag, august 17, 2008

Kjenner det litt i magen ...

Høsten har kommet, med modne bær og modne åkre. Men bladene har heldigvis fremdelse sin sommerfarge :-) Det var nydelig å være ute nå! Jeg bare sugde inn alle gode inntrykk og kjente meg så takknemlig. Jeg har det så godt! Jeg rett og slett nøt livet, der jeg småjogget litt. Mmmmm

Jeg nærmet meg elva, og takknemligheten vokste. Jeg tenkte på alt som hadde hendt de siste 5 årene, hvordan jeg hadde det nå i forhold til første gang jeg kom ned hit til elva.


Her stod jeg - fullstendig knust og uten livslyst - men likevel med håp til Gud. Det var som om jeg stod rett foran Guds trone når jeg stod her nede. Derfor søkte jeg ofte hit.

Siden har mye hendt. Livet kjennes igjen godt å leve - ja til og med spennende.

Da jeg nærmet meg hjemme, tenkte jeg plutselig på hvor ofte jeg kjenner det akkurat slik - takknemlighet over livet. Så heldig jeg er som opplever det sånn.

Det var da jeg kjente det litt i magen - et stikk av dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg egentlig fryde meg over å ha det så godt, når det finnes så mange som har det vondt? Det finnes så mange som blir født inn i håpløse situasjoner de ikke har mulighet til å komme ut av... Kjære Gud, jeg ber for dem! Livet er så urettferdig.

Senere fikk jeg besøk av en venninne. Hun fortalte om en felles bekjent som har det så vondt for tiden. Hun hadde prøvd å trøste henne så godt hun kunne. Plutselig sier min venninne "jeg kjenner meg skamfull over mine egne klager. Hva har jeg egentlig å klage over?"

Jeg smilte til henne å sa at jeg hadde opplevd samme dårlige samvittighet tidligere, men fra en annen vinkel.

Mens jeg sitter her å skriver, kjenner jeg likevel at det er rett å fryde seg over livet. Det er rett å kjenne takknemlighet. Det gjør meg sterk. Det gir meg mot. Det gir meg håp. Og alt dette håper jeg kan bli til velsignelse også for de som er rundt meg.
Tenk om jeg kan smitte glede over på deg? Tenk om jeg kan være med å spre lys i mørke? Håp til den motløse?

Jeg vet ikke om jeg klarer det - men jeg ønsker det virkelig.


Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.
Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!
Du er min Gud, jeg takker deg;
min Gud, jeg lovsynger deg.
Pris Herren, for han er god,
evig varer hans miskunn!


(Salme 118;23-24 og 28-29)


Men selvfølgelig ... alt til SIN TID. Paulus sier det så fornuftig i Rom.12;15
Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.

Dette fikk meg til å tenke på Bjørn Eidsvåg's sang "Eg ser"

Jeg ønsker deg en velsignet dag!

Ingen kommentarer: