lørdag, januar 30, 2010

Ord

Jeg fikk bladet "vekkelsesrapport" fra Nordic Harvest Mission for få dager siden. Den har bare ligget på mitt skrivebord. Jeg vurderte å hive den i papirsøppla (fy skamme meg..) ulest. På vei til papirsøpla begynner jeg å bla i det, og øynene mine faller på overskriften "Mennesker frelst og helbredet ukentlig i Tromsø" Til venstre for artikkelen finner jeg overskriften "En ny tid i Norge"

Hvilke tanker vekker ordene i deg?

Jeg må innrømme at jeg kjemper litt. Og det til tross for at jeg selv har en blogg jeg kaller "Livet i Ordet" Jeg tror med andre ord på dette - at det er LIV i Guds Ord. Liv jeg lengter etter mer av. Blant mine favorittord fra denne Boka, er Jesu ord til en kvinne fra Samaria "visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt Ham, og Han hadde gitt deg levende vann. Det vann Jeg vil gi, skal bli en kilde i deg med vann som veller fram og gir evig liv" (Joh.4)
Jeg tror på dette - å fortsetter å be om mer av dette levende ord/vann fra Gud

Men tilbake til artikelen. Nå kan det hende det virkelig skjer store saker i Tromsø - og initiativet fra de unge der oppe er prisverdig. Jeg unner dem det! Så tankene som dukker opp inni meg har egentlig ingenting med dem å gjøre. Det er bare tanker som av og til dukker opp i meg når jeg møter store ord.
"Er det virkelig sant - eller er det nok en gang bare store, tomme ord..?"

Jeg tror hovedgrunnen til at jeg kjenner det slik, er at det ofte er et sprik mellom ord og handling. Lære og liv. Hvor mange ekte kristne finnes det? Hvor ekte er jeg? Å da snakker jeg ikke om å være hellig nok. Jeg snakker om å være ærlig nok. Jeg vil ikke komme med en masse ord som bare er ord.

Herre - jeg ber om mer av dette levende vannet. Du sier du vil gi meg det når jeg ber. Men hvordan tar jeg det imot? Hva må jeg gjøre for at dette Du gir, skal bli en kilde i meg med vann som veller fram og gir evig liv?

Jeg spurte min smepastor om dette :-) og han svarte spontant "ved å gi det videre" Jeg ler når jeg tenker over mine første tanker. Nemlig at vannet og det evige livet var for meg. Å det er det - men ikke for meg alene. JEG kan ta imot det levende vannet slik at det også blir en kilde for andre. Til liv. Det er kanskje først da det blir levende? Om det bare blir værende inni meg, blir det som en død kilde. Vann uten inn- og utløp blir stille døde vann. Ikke levende vann.

Så dere unge, herlige pågangsfriske tromsøværinger; STÅ PÅ, og fortsett å dele. Måtte det være mer enn tomme ord... mer enn uoppnåelige drømmer..

Her sitter jeg tilbake med mine egne ... trostanker. Eller kanskje mangelen på dem. Gud er likevel god, og minner meg på et vers fra den levende boka

Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.  (2.Tim.1;6-7)

Tenke seg til at det går an - å tenne den på ny!

Ingen kommentarer: