mandag, februar 01, 2010

JA - du kan!

En god venn av meg har de siste årene hatt et verv som har betydd mye for ham. Han virkelig trives og sier at oppgaven har gjort at han har vokst som menneske. En inspirasjon i livet hans.
Likevel har han ved et par anledninger sagt at andre bør overta, for nå begynner han å bli gammel.

Men mens han holdt sin lille tale, kom jeg til å tenke på når Kaleb kom til Josva, i en alder av 85 år
"Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn. Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år. Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning. Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort." (fra Josva 14)

Han kjente seg, i en alder av 85 år, fremdeles sterk og klar for oppgaver - vel vitende om at Gud var ved hans side.

Nå sier jeg ikke dette for at den som har en oppgave alltid skal ha den... av og til er det faktisk rett å gi den over til andre. Men alder behøver absolutt ikke være grunnen. I Guds rike er det plass for alle - store og små, unge og gamle. Det er det mange bibelske bekreftelser på. Ja, det underlige er at bibelen ofte tenker litt motsatt av oss mennesker. "De første skal bli de siste, de minste er de største - den som vil være stor, skal være den andres tjener" osv Men det er kanskje et annet tema :-)

Salme 139 sier "Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet."
Matt. 21;16 sier "Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!"
Joel 3;1 sier "En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner."

Jesaja 46 har overskriften "Herren er alltid den samme" og her er et lite sitat fra kapitlet
Hør da på meg ... dere som helt fra mors liv ble båret
og like fra mors fang ble løftet opp:
Til dere blir gamle, er jeg den samme,
til håret gråner, vil jeg bære dere.
Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre,
ja, jeg skal bære og berge dere.


Så hva er mitt poeng? Jo, at alle er regnet med. Det er så bra at akkurat du er med å gjør det du kan :-) Og enda bedre - det er så bra at vi kan gjøre ting i sammen.
Som f.eks Paulus sier i 1.Kor.14;26 "Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp"
 
Eller som jeg sier; "Hva så søstre (og alle andre :-) Når dere kommer sammen, har den ene en  god historie, en annen har en herlig oppmuntring, én har laget god mat, én har en bloggpost... én har trøstens ord, én har kunstnerisk begavelse osv ... men la det tjene til å bygge opp!"
 
Vær frimodig med det du har, det du kan og vil :-)

Ingen kommentarer: