søndag, februar 28, 2010

Kjenner jeg deg da..?

Jeg skrev i forrige bloggpost at jeg trodde det var umulig se HELE Guds bilde. Se hvem Gud er. Vi ser bare stykkevis og delt.

I dag oppstod det en situasjon som fikk meg til å innse at dette ikke bare handler om forholdet mellom Gud og meg - det er akkurat det samme mellom meg og min partner. Eller mellom meg og andre i det hele tatt. Ja - ikke helt det samme da. Deg kan jeg jo ta og føle på. Likevel.. det er umulig å virkelig kjenne hele deg. Kanskje forst og fremst fordi du hele tiden er i endring (smiler) Hvem vet hva du virkelig tenker på akkurat nå, med mindre du forteller meg det? Og om du velger å fortelle meg det - så hører jeg ordene dine og tolker dem gjennom MITT hode.

Jeg ler nå, og kanskje du gjør det samme av mine skrullete tanker akkurat nå. Visst kan jeg lære deg å kjenne. Bedre og bedre. Men hele bildet av hvem du er til en hver tid? Det er vel ikke meningen heller egentlig.
Det viktigste jeg må gjøre for å bli kjent med deg, er å være sammen med deg. Jo mer vi er sammen, jo mer kjent blir vi. På samme måte er det med Gud. Liten tid med Gud gir tilsvarende liten kjennskap. Og omvent.

Kanskje vi kan si det samme om oss selv også? Jeg må i alle fall ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår meg selv og mine egne tanker og handlinger i blant. Å jeg vet at jeg ikke er alene. Ellers hadde jo ikke det berømte uttrykket "å finne seg selv" ha oppstått. Man er på leting etter svar, også om og i seg selv...

Så hvor vil jeg hen med denne bloggposten da? ... ingen steder (ler) Jeg ville bare dele noen tanker. Kan jo avslutte med et ord jeg er glad i, når det stormer rundt meg å jeg ikke finner ord eller leter etter hvem du er, hvem jeg er eller hvem Gud er "Før jeg har et ord på tungen Herre, vet Du det fullt og helt" Tror det betyr at Gud kjenner oss alle helt og holdent - uten tolkninger og gjetninger.

Ingen kommentarer: