tirsdag, mars 09, 2010

Drømmeprinsessa

Drømmer er både vikig og bra - det vil jeg holde fast ved! Men akkurat i dag vil jeg fortelle om en type drømmer som ikke er av det gode... nemlig drømmebilde av hvem jeg burde være.

For mange år siden hørte jeg et foredrag av Per Arne Dahl, om drømmeprinsen og drømmeprinsessa. Det handlet om ekteskapet. Han fortalte om en kvinne som gikk å drømte om hvordan hennes ektemann burde være. Hun så for seg drømmeprinsen, og sammenlignet ham med sin mann. Hvem tror du vant..? Stadig så hun for seg hvordan mannen hennes burde være. Hun så med skuffelse på hans mangler, og drømte om hvor mye bedre det hadde vært dersom han hadde vært som ... drømmeprinsen..
Drømmen i henne vokste - det samme gjorde hennes skuffelse. Det gjorde henne faktisk vondt. Hun ble fortvilet - over den ektemannen hun ikke hadde..

En dag følte hun at Gud sa til henne "Begynn å takke for din ektemann". Hun ble sjokert over tanken - takke? For hva? Han manglet jo så mye. Hvordan kunne hun takke? Men tanken vedvarte likevel, og hun følte stadig at Gud sa "Begynn å takke for din mann"

Forsiktig, og sikkert tvilende, bestemte hun seg for å prøve det. Hver dag takket hun Gud for den mannen hun hadde. Og av en eller annen forunderlig grunn begynte ektemannen å endre seg - i positiv retning. Hva kom det av..? Til slutt valgte hun å spørre ham. "Jeg syntes du har forandret deg i det siste. På en positiv måte. Hva kommer det av?" Mannen svarte at det hadde noe med hennes holdninger å gjøre. "Jeg så" sa mannen "at du endret deg. Du møtte meg på en mer positiv måte en før, og det ga meg lyst til å gjøre det samme" Den daglige takkebønnen hadde fått henne til å se mer og mer av sin mann og mindre og mindre av sin drømmeprins. Og efekten overrasket henne. Det handler om holdninger.

Jeg lå og tenkte på dette i går. Og plutselig datt det ned i meg "Det handler ikke bare om forhold, og hvordan vi ser på hverandre. Det handler også om meg selv og mitt selvbilde. Om jeg stadig sammenligner meg med drømmeprinsessa - så faller jeg igjennom og ender opp som misslykket. Kanskje jeg også skulle være flinkere til å takke Gud for den jeg er...? Sette pris på de resurser jeg har, og utnytte dem maksimalt :-)

Og du som leser - du er en skatt. En perle i den du er. Visst kan ting endres, visst kan ting bli bedre - men om vi stadig dveler ved det, kan vi gå glipp av det verdifulle som faktisk er her og nå.


(psst - jeg snakker om vanlige parforhold.. og forhold til seg selv. Det finnes problemer som trenger profesjonell hjelp til å løses)

Ingen kommentarer: