torsdag, mars 04, 2010

Kjære Gud - jeg mangler noe..

Tåler kjærligheten alt? Jeg har spurt om det før. Og skulle jeg svart tidligere i dag, ville jeg svart et klart NEI. Men nå i ettermiddag har jeg tenkt litt på dette med gjenopprettelse. For kjærligheten får seg en trøkk i ny og ne - men forundelig nok, reiser den seg ofte igjen.

Jeg har akkurat opplevd det igjen - at kjærligheten fikk seg en alvorlig trøkk. Jeg følte at den ble borte... Jeg tenkte til og med på noe andre også har sagt - at grensen mellom kjærlighet og hat er hårfin. Om det er sant, er det viktig å være på vakt og ta godt vare på kjærligheten.

Jeg har faktisk gått å vært litt redd i dag. Om kjærligheten skal tåle alt, og jeg stadig opplever at den (MIN kjærlighet til andre) ikke gjør det - hva betyr dette, sånn rent åndelig..? Jeg som burde vært mer og mer lik ... Jesus..?

Hvordan opplever du kjærligheten - når den blir satt på alvorlig prøve?
Jeg har vært (og er faktisk) redd i dag pga min manglende kjærlighet. Redd for å ikke holde mål innfor Gud. Jeg vet at Han elsker meg, men hvorfor får jeg det ikke til? Dette at "vi elsker fordi Han elsket oss først" - eller "..vi har Kristi sinnelag".. og "elsk Gud og dine mennesker med alt du er og har"


Nå vil jeg ta mitt tomme kar, bærer fram mine nederlagJeg vil gi dem til Deg, Du som gjør vann til vin
Du vender sorgen gir meg glede ny
Derfor vil jeg vende meg til Deg

Stille, men full av nytt mot vil jeg knele ned
Møte Deg, Du er så god
Jeg vil drikke av Ditt kildevann her hos Deg nå,
Fyll Du mitt liv

Et hellig liv vil jeg leve nå
Et som er verdig den vei jeg skal gå
Du står for døren og banker Du vil gjerne inn
Du vil vise meg hva som stenger livets vind
Du tar lenkene av, jeg er i nådeland
Alt jeg gjør galt blir tatt av naglet hand
Derfor vil jeg vende meg til Deg


Tille, men full av nytt mot vil jeg knele ned
Møte Deg, Du er så god
Jeg vil drikke av Ditt kildevann her hos Deg nå,
Fyll Du mitt liv

Du kan vende sorgen til glede, nå kan jeg se det!
Når jeg ber, så er Du tilstede, Herre jeg vet det!
Gud, Du kan vende sorgen til glede, nå kan jeg se det!
Gud, når jeg ber, så er Du tilstede, Herre jeg vet det!

Litt fritt etter en sang fra en CD med Per Inge Førde

Ingen kommentarer: