torsdag, april 22, 2010

All to Jesus I Surrender

 

Sangen er kjent, og absolutt vakker. Den ble skrevet av Judson van de Venter i 1896 og synges fortsatt rett som det er. Allerede som ungdom hørte jeg denne sangen. Men samme hvor vakker den er, så har den vært vanskelig for meg å synge. Hvordan kan man klare å synge en så sterk tekst..? "Jeg vil gi deg alt! Alt jeg ofrer deg min Jesus. Jeg vil gi deg alt"...

Nei, jeg klarte det ikke... for jeg visste at jeg ikke gjorde dette - ga ALT.. Hvordan kunne jeg da synge det?
Jeg har nylig vært i Assisi (for andre gang faktisk :-) hvor vi absolutt hører om noen som virkelig ga alt. Franz av Assisi og hans følgesvenner solgte alt de eide og ga til fattige. De eneste de hadde, var ett eller to sett fattigklær. De brukte hele sitt liv på å hjelpe andre i nød, og å tilbe sin Gud. Den tidens vekkelse (1200-tallet)

Likevel har jeg ikke klart å slippe sangen heller. Den dukker opp med gjevne mellomrom - og av og til synger jeg den for meg selv, som et ønske "Herre, jeg vil så gjerne... gi deg alt... men jeg våger ikke helt.."

Husker du Peter, da Jesus spør "Elsker du meg"?  Jeg tror kanskje han kjente det på samme måte. Lengsel, men likevel oppriktig.

I det siste har jeg tenkt at det å gi Jesus alt, ikke bare handler om mine resurser - det handler om HELE meg. Altså både godt og vondt. Mine evner og egenskaper, og mine feil og mangler. Mine seire og mine nederlag. Plutselig fikk sangen en litt annen betydning. "Herre - jeg kommer til deg med ALT. Jeg trenger ikke bare vise fram mine gode sider. Når jeg kommer til deg med alt, så kan du forme meg og bli MITT ALT. Det er min lengsel"

Jesus, alt til deg jeg bringer
Alt jeg ofrer på ditt bud.
Aldri mer skal verdens skatter
Dra meg bort fra deg, min Gud

Jeg vil gi deg alt, jeg vil gi deg alt
Alt jeg ofrer deg min Jesus
Jeg vil gi deg alt

Jesus, alt til deg jeg bringer
ydmykt jeg i støvet går
Jeg vil elske deg og tro deg
Ta meg Jesus, her jeg står

Jesus, alt til deg jeg bringer
dann meg Frelser, helt for deg
La meg høre Ånden viske
Du er frelst og gjemt i meg

Jesus, alt til deg jeg bringer
ja, meg selv jeg gir til deg
Fyll meg så med nådestrømmer
Herre, gjør ditt verk i meg

32 kommentarer:

Linda sa...

Hva kan vi gjøre, som ikke Jesus allerede har gjort? Kan jeg gi noe til Gud, som “topper” Jesu offer?

Uansett en vakker sang. Og Guds kjærlighet har jo denne effekten… “Jeg vil elske deg og tro deg”. Vi elsker for at han elsket oss først.

Siw sa...

Fullt så enkelt opplever jeg det ikke… Jo, Jesus har gjort og gitt ALT for meg. Men hva med meg? At Jesus gjorde alt, betyr jo ikke at jeg skal sette meg med å gjøre ingenting.

Riktignok kan ikke noe av det jeg gjør, legge noen ting til (når det gjelder frelse, som jo er av nåde) – like fullt har jeg en oppgave. Et oppdrag. Utfordringer.

Jesus sa “Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg” Det er denne biten jeg jobber litt med i tankene.
Det å bli mer lik Jesus… snakk om utfordring!

peren sa...

hvorfor streve med og bli lik jesus, når du i utgangspunktet er det?
jeg ber, far, om at de må bli ett med oss, slik jeg er ett med deg.
fikk ikke jesus det han ba om?
om ikke han skulle få bønnesvar,
hva hjelper det da for oss og be?
så sett hypotetisk, at jesus fikk bønnesvar,
hva er du da i forhold til han og gud?
si at du aksepterer at du er ett med de to,
hvordan kan du da bli mer lik jesus?
så du må kan hende snu litt på spørsmålene.
hva er det som gjør at du ikke ser at du er som ham?
hvordan skal du komme deg bort fra de tankene,
tankebygningene, som sier noe annet?
kan hende rive dem ned ?

Siw sa...

Hvordan jeg ser at jeg ikke er lik ham? hehe, den er jo lett…

Joda, jeg hører og ser at det er mange måter å si ting på. I Ordspråkene leser vi blant annet “Det er Herrens velsignelse som gir rikdom. Eget strev legger ingenting til” Og jeg tror på alt det der. Mitt strev ligger ikke i å oppnå nåde – det har jeg allerede fått. Mitt strev ligger heller ikke i å oppnå frelse. Det har jeg også FÅTT.

Linda nevnte i stad at “vi elsker fordi Han elsket oss først” – og det er hva det handler om. Jeg ønsker å bli mer lik Jesus, for å spre Hans kjærlighet. Og jeg kommer til kort.. Jeg ønsker å gi mer av min tid, mine resurser, mine egenskaper – nettopp fordi Han har gitt alt til meg.

Om vi allerede var lik Jesus, så tror jeg Han hadde takket sin for for at vi var det. Men skriftsedet du viser til, er en bønn for oss om at vi skal bli det… Jeg tror det er en prosess som vi er i gjennom hele livet. “Helliggjørelse” som vi sier på fagspråket (ler)

Det gode med Jesus, er at Han elsker meg som jeg er i dag (så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus (romerbrevet)) – samtidig oppmuntrer Han meg til å gjøre framskritt.

Paulus skriver til filipperne
“Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!”

Så langt som vi har kommet… og litt til

tore.hareide sa...

Hei linda og siw.

Du sier at. Hva kan vi gjøre, som ikke Jesus allerede har gjort? Kan jeg gi noe til Gud, som “topper” Jesu offer?.

Du sier siw at. Jesus sa “Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg

Ja siw helt enig i det du sier og ikke snakke om det foregånde vers.

Matt 10:35-37
35 Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor,
36 og en manns husfolk skal bli hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.

peren sa...

det er det litt til jeg er uenig i.
jeg har prøvd litt til.
og bli mer lik ham.
til slutt oppdaget jeg at min ferd,
ikke gjorde meg mer, men til lik.
jeg formår alt, i ham, som gjør “meg” sterk.
vi er blitt opplært til at alt er ham, så til de grader
at vi er blitt utslettet.
og når da han kommer med sin kraft, for at jeg skal bli sterk,
så ligger jeg jo nede for telling, for jeg er arme syndige men..
hans kraft til styrke blir ubrukelig fordi jeg er jo ingenting, ikke en gang som redskap kan han bruke meg.
for om jeg var ett redskap, ville jo alt fungere, ikke sant?
jeg karet, han vannet vinen. jeg motoren, han bensinen.
jeg drillen, han strømmen, ingen virkning uten kraft.
men heller ingen virkning om vi tror vi er defekt.
så gjør det kna, grune, håreide skriver, men ikke følg det de gjør.

Siw sa...

“Det er grøfter på begge sider” er det et ordtak som sier. I denne sammenheng vil jeg si at vi på den ene siden har de som alltid føler seg elendige og ingenting verd – så til de grader at de gir opp (graver ned sitt talent som bibelen sier..)
På den andre siden har du de som alltid føler seg trygg på at alt er i orden, så til de grader at det grenser til likegyldighet (lunkenhet som bibelen sier..)

Jeg vil igrunn si at du har rett i dette siste: “Hva hjelper det med kraft, om vi ser på oss selv som defekte…”

Jeg er verdifull i Guds øyne. Det var jo derfor han døde og oppstod for meg. Gud har en plan for meg. Jeg er hans verk! Av NÅDE.

Han er min Far – jeg ser det slik at han derfor vil lære meg å få det beste ut av livet :-) Jeg er fortsatt enig i det Paulus sa til filipperne.

Hildegunn sa...

Takk Siw for et flott innlegg meg masse flotte kommentarer!
Jeg tenker mye i de samme baner som deg her og er helt enig meg deg.

Sangen “I surrender all” er en av mine ynglingssanger som jeg synger veldig ofte.
Men det jeg helst har gitt utrykk for, når jeg har sunget denne sangen til Jesus, er at jeg overgir mine “byrder” til ham.
Men det er sant det du sier, at det å overgi “ALT” til Jesus innbefatter mer enn å bare overgi alt det en strever med.
Det handler også å overgi min “vilje” til Jesus og la Guds vilje skje! Og det er sannelig ikke like lett!
Jeg ønsker å gjøre hva Gud vil for mitt liv i stort og smått, men det er ofte en kamp, og jeg faller ofte. Men som du sier, kan man synge sangen med ønsket og viljen til å gi absolutt alt til Jesus.

Noen tanker som jeg kom på i forbindelse med sangen, var at man tenker kanskje at Gud krever at vi skal “gjøre” så mye, og at når vi har gjort en mengde gode ting så må vel Gud være fornøyd med oss. Men slik er det ikke!

Jeg tenkte på fortellingen om den fattige enke, i Markus 12 v.41-44 som gav nesten ingenting i forhold til det de rike gav.Men så sa Jesus at denne enken hadde gitt MER enn alle de andre!
Jeg tror at denne enken virkelig gav av hele sitt hjerte mens de andre gjorde det antagelig for å få god samvittighet.

I 1 Kor. 13 står det jo også om at hvis jeg gjør absolutt ALT men ikke har kjærlighet så nytter det ingenting!

Gud forlanger ikke at vi skal gjøre minst hundre gode ting og kjøre oss helt ut.. Han har forskjellige oppgaver til hver enkelt av oss alt etter som han gir oss den nødvendige kraft, visdom o.s.v til å utføre disse.Mennesker ser på det ytre, men Gud ser på hjertet!

Måtte vi holde oss nær til Jesus og la hans vilje skje i våre liv!

Siw sa...

yess Hildegunn! Amen :)

Geirern sa...

Jeg liker Lindas svar. Evangliet er at alt er ferdig og vi ikke kan legge til. Noen tror det KUN gjelder “frelsen”, men glemmr at frelsen dekker mer en at man er tilgitt. I frelsn ligger helliggjørelse, frihet fra synd og til og med kall til tjenste og TIL OG MED at alt vi er kalt til er lagt ferdig og fullført fra Guds side fra før verdens grunnvoll ble lagt. Kampen står ikke om hvorvidt vi skal “klare” å gjøre dette, men om hvorvidt vi vil tro på et sånt sinnsykt overveldende nådens evanglieum. De fleste opplever bare en brøkdel av det fori deres egen religiøsitet og fokuset på seg selv hidnrer dem fra å bære frukt. Å gi alt, betyr ikke å ta seg sammen å gjøre guds kall. Tvert imot, det betyr at man til og med omvender seg fra disse døde gjerninger og lar Jesus være alt. Dette er troens hvile. Har man heke tiden en bis-mak av eget strev og seltukt eller mangel på sådan ang sitt liv, så har man fremdeles misset en del av nådens evanglieum. Vi er døde med ham. Det betyr at det nye livet er helt og holdent hans verk. Det er i den grad vi faktisk tror på det at vi entrer inn i det.

Jeg må gi en kjapp kilevink til de som sammenligner “ta sitt kors opp” med å liksom gjøre Herrens gjerninger. Ta sitt kors opp betyr å anse seg som død. Det er det motsatte av å prøve å gjøre noe for Herren. Å ta sitt kors opp betyr at man også anser seg som død for å gjøre noe for Gud. Paulus sa han arbeidet mer enn de alle, men “ikke jeg, men KRistus i meg” og at han var “korsfestet med kristus, lever ikke lenger selv men kristus lever i meg”

snakk om å ta sitt kors opp!

Eller som “distilled version” sier det

gal 2:20
“I consider myself as having died and now enjoying a second existence, which is simply Jesus using my body”

DET er å ta sitt kors opp, det. Og Paulus har en hel del frukt å vise til som bevis på at det livet var fruktbart. Hele kristenheten i hele verden bygger på hans brever i dag 2000 år etter. Prøv gjerne å tjen herren selv ved å streve, istedet for å entre troens hvile, men det blir ikke noe evig frukt, frukt som varer og som ærer faderen. Bare det han selv har lagt ferdig og som han leder oss skritt for skritt i, og som han selv har fullført før verdnes grunnvoll ble lagt, er det som ærer Faderen. Fordi når hans OVERVELDENDE gjerninger manfiesteres gjennom oss så gir det Faderen ære, for all vet det er overnaturlig. VI blir lys i verden. Eget strev er ikke bedre enn jehovas vitners som banker på dører og deler ut vakttårnet på gatehjørnet. Det er ikke noe kristus manfiestasjon i det.

Siw sa...

Geirern - det der skulle jeg gjerne forstå og gripe med hjerte... på samme måte som jeg grep vissheten om at jeg var frelst av nåde og at Gud er min FAR.

Geirern sa...

Tragisk tanke at Jesus skal ha tilgitt oss, men at vi selv må fikse helliggjørelsen.

Paulus sa at Jesus både er blitt vår rettferdiggjørrelse OG vår helliggjørelse. Og han sier også at heliggjørelse er en frukt. Om du jobber for å presse fram frukt, da motvirker man nådens flyt og stiller seg under loven som ikke har kraft til å helliggjøre.

Det er bare så enkelt.

Nei, du slipper å jobbe på å bli mer lik Jesus. jeg mener for en ugudelig tanke, lol! Hvordan i all verdnem kan jeg tror at JEG skal jobbe for å bli lik Jesus. Høres mer ut som slik satan tenkte før sitt fall “jeg vil bli like Gud”, haha.

Hva er det du kan legget til Jesu verk,. som sier at i kristus er du allerede skapt i hans bilde?

Hva var den oprinngelige synden i hagen?

“Spis av treet til kunnskap om godt og ondt, så skal dere bli lik Gud”

Men gud hadde sagt at de allerde var skapt i hans bilde, i hans likhet. Hva er det som gir oss kunnsap om godt og ondt i bibelen, men ikkee kraft til å gjennomføre det? Det er loven.

Lovene r fra Gud, men denne tanken om at vi må spise av lovens tre for å bli “mer lik Gud” komer fra slangen.

Det andre treet, evangliet, sier at verket er fullført. Uansett hva slags jobb vir gjør for å bli mer lik Jesus, er også å ikke tro på evangliet.

Alt som ikke er av tro er synd, sier Paulus.

Å ta sitt kors opp er ikke å jobbe på å bli mer lik Jesus. Jeses er blitt vår heliggjørelse.

Når skal du klare å bli helt lik Jesus? Hvor lik Jesus har du blitt i dett arbeid? 20%? 50%? Tror du Gud nøyer seg med noe mindre enn 100%?

Nei, det gamle menneske er allerede avlagt og det nye er allerde født. Det er perfekt, liksom en nyfødt baby er perfekt. Det er ingenting å legge til.

VI vokser i nåde og kjennskap til disse tingene, men vi jobber ikke på å bli mer lik Jesus. Den jobbe får vi overgi til Gud, og akseptere at han allerede har gjort et fullkomment verk.

Ellers blir det å piske seg selv hele livet og så til slutt oppdage at alt var bortkastet.

Hildegunn sa...

Geirern skrev:
(sitat;)
Nei, det gamle menneske er allerede avlagt og det nye er allerde født. Det er perfekt, liksom en nyfødt baby er perfekt. Det er ingenting å legge til.

VI vokser i nåde og kjennskap til disse tingene, men vi jobber ikke på å bli mer lik Jesus. Den jobbe får vi overgi til Gud, og akseptere at han allerede har gjort et fullkomment verk.

Ellers blir det å piske seg selv hele livet og så til slutt oppdage at alt var bortkastet.
(sitat slutt)

Jeg kjenner ikke dette igjen fra Guds Ord!

Gjør du alltid automatisk det som er i overenstemmelse med Guds vilje,geirern?
Er det aldri noen konflikt mellom Guds vilje og din vilje?
Ønsker du i det hele tatt å gjøre Guds vilje eller er det unødvendig for deg?

Hildegunn sa...

Geirern skrev:
(sitat;) Ellers blir det å piske seg selv hele livet og så til slutt oppdage at alt var bortkastet. (sitat slutt)

Er det selvpisking når en lever med et ønske om å lyde Gud?

tore.hareide sa...

Hei Geiren.

Du sier at. Ta sitt kors opp betyr å anse seg som død.

Ja det betyr og død fra sitt gamle menneske, du tar en 180 grader omvendig i ditt liv.

Har ikke du gjort det, og du forstt er i det gamle mennske, da er ikke du død for jesus.

Da har du ikke tatt det valget.

1Kor 6:9-11
9 Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn,
10 eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.
11 Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

Dette er omvendelse, korset, dø fra vårt gamle menesek.

Korset er ingen lek, eller og slappe av på sofan Geiren.

SKAL IKKE ARVET GUDS RIKE.

SANNHETEN KAN VÆRE SMERTEFULL OG VETE:

Det er fakta ikke føleser.

Geirern sa...

Hildegunn skrev (sitat;) "Jeg kjenner ikke dette igjen fra Guds Ord!" (sitat slutt)

Hva mener du med at du ikke kjenner dette igjen fra Guds ord? Stort sett alt du siterer her fra min post er parafraseringer av bibelsteder:

“Nei, det gamle menneske er allerede avlagt”:

Col 3:9 Dere som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger

“det nye er allerde født.”

1Pe 1:23 Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!

“VI vokser i nåde og kjennskap til disse tingene,”

2Pe 3:18 men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!

“vi jobber ikke på å bli mer lik Jesus”

1Jn 4:17 for likesom han er, så er og vi i denne verden.

han allerede har gjort et fullkomment verk.

Col 1:28 “… for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. “

“Eph 1:4 han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, “

Kan sitere lange haranger av vers på alt dette.

Hildegunn skrev (sitat;) Gjør du alltid automatisk det som er i overenstemmelse med Guds vilje,geirern? (sitat slutt)

Kommer an på hva du mener. Om jeg har en fri vilje? ja, jeg er ikke en robot. Men jeg elver ikke etter to “viljer”, min og guds, slik at de er i konflikt på noe vis. Det er slik det er under loven. Det nye mennesket er en ånd med herren. Dessuten er det stor frihet i HErren og det er ikke alltid slik at et valg er riktig og et annet valg er feil. Det er å leve av kunnskapen om godt og ondt, og sånn livsstil fører til død. Usj!

Hildegunn skrev (sitat;) Er det aldri noen konflikt mellom Guds vilje og din vilje? (sitat slutt)

Kan ikke huske sist gang det skal ha skjedd. OM min vilje er utenfor guds vilje, så er jeg i synd. Sånt er jeg satt fri fra gjennom evangliet.

Hildegunn skrev (sitat;) Ønsker du i det hele tatt å gjøre Guds vilje eller er det unødvendig for deg? (sitat slutt)

Hm…jeg skjønner trolig ikke spørsmålet. Jeg regner med at mennesker under loven opererer med to viljer. Sin egen syndige vilje, og guds vilje som de vet er rett men ikke klarer å gjøre. Og forsøket på å få sin vilje ik Guds vilje kalles vel heliggjørelse. Men dette er ikke evanglisk som jeg ser det. En sånn livsstil er jeg i kristus satt fri fra, siden jeg er død fra loven. Nå nyter jeg et liv i kristus hvor han selv er all min vilje og jeg trenger ikke jobbe på min vilje i det hele tatt. Sorry, men for min del er evangliet så herlig.

peren sa...

hei hildegunn.
om du gjør ett valg, som viste seg og ikke være “bra” hvem bestemmer foresten det.
er det når du ikke tar lerdom og vender om, snur deg og går rett vei, at du ikke gjør guds vilje?
eller gjør du ikke hans vilje uansett, selv om du vender om?
så fra guds synspunkt, er det bra, velger du rett når du vender om?
ser han på feilene, eller på resultatet av vår evaluering?
er den som tar ferrest evalueringer den som følger guds vilje, eller den som tar flest?
om alle evalueringer fører til felleskap med gud,
vil jeg påstå at den som tar flest evalueringer,
modnes først, vokser fortere opp.
vel og merke om dene ikke er helt tett i pappen

Geirern sa...

Hildegunn skrev:
(sitat;) Er det selvpisking når en lever med et ønske om å lyde Gud? (sitat slutt)

lol! interresant at du kom til den konklusjonen. Prøv å les det i sammenhgen en gang til!

Geirern sa...

(kommenter til tore.hareide)
fantastisk reaksjon hareide.

Men for å kommentere noe jeg tror du tar feil i her.

Man snakker om å ta opp sitt kors og døde sitt gamle menneske som om dette er noe du selv må klare å gjøre. Evangliet er at vi døde med kristus og stod opp med ham. Loven sa at jeg måtte overvinne det gamle menneske i egen kraft å forsøke å vandre etter Gdus vilje. Det var akkurat dette jeg ikke kunne gjør pga kjødet. Jesus løste hele det problemet med evangliet. Jeg er korsfestet med ham, sier bibelen. DET tok hånd om det gamle menneske, og det vedlig lite mine egne spikre kan legge til den døden.

Dette er gode nyheter hareide! Dette kan vi bli riktig så glade over.

Snakket om smerte og slit og det livslange arbeidet med å døde sitt gamle menneske, høres ikke ut som noe evanglium for meg. sorry!

peren sa...

hørte en av prins.
det var akkurat passe for meg.
jeg lærte det viktigste.
uten en aksept for at jeg er bra nokk, til at han elsket meg, før jeg var syndfri, var alt annet verdiløst.
dette radikale kjærlighets budskap forandret mitt liv.
så begynte jeg min vei.
bort fra predikanter, sansigere, profeter.
og en dag fant jeg tilbake til meg.
og nå har jeg fått lov og vandre med ferdiglagte gerninger.
trenger fortsatt litt tid alene, sammen med jeg er.
en lørdagskveld med litt kosesnop, skal jeg se innom linken din til den byen rendsburg.
kan hende på tide med en ny dvd.
har du lagt merke til at alt nyt friskt, som også nådeforkynnelsen,
lett stivner i samme form som alt annet religiøst?
alt som religionen kommer i kontakt med, stivner og blir til nye dogmer, teser. helt til noen spikrer den nye religionen opp på en ny kirkedør.
hvordan kan en vokte seg for at “jeg er”, ikke skal stivne i hus, tradisjoner, ritualer?
når blir, er nåde forkynnelsen, bare en ny dogme?

Geirern sa...

For min del finnes ikke noen dogmer, prinsipper, tradisjoner og teser. Bare “jesus kristus og ham korsfestet”. Alt det andre kan skifte og forandre seg så mye det vil, så lenge jeg er forankret i det enkle fokuset, så its all good.

kaktus sa...

Geirern skrev:
(sitat;) Tragisk tanke at Jesus skal ha tilgitt oss, men at vi selv må fikse helliggjørelsen (sitat slutt)

Dette er nok en viktigere sannhet enn hva de fleste kristne vil innse! Vi vil gjerne hjelpe Gud, men Han trenger ingen hjelp. Når du hjelper Gud, så blir det bare problemer. Å være i Kristus, er ikke å prøve, men man er pga nåden i Kristus. Man kan ikke forsøke å gjøre gjerninger utifra gode tanker eller endel bibelvers, men man lever utifra den nye naturen som man er skapt utifra.

For en som strever, så blir dette vanskelige sannheter, fordi man prøver hele tiden. Men sannheten er at Gud kan lite gjøre når du forsøker å “leve rettferdig”. For alt handler om din rettferdighet i Kristus.

Ettersom jeg ofte har hatt strevenatur og enda verre, vært i kristne miljøer som har gitt næring til den, så har jeg ofte gjort dumme valg som har skadet mer enn gavnet.

For å streve eller forsøke handler om å beholde kontrollen, istedenfor å overgi den til Ham. Man lever ikke etter de 10 bud, for det kan ingen helt fullkomment, men i Kristus så er man løst fra den for så å fullføre Rom 8, å vandre i ånden for at ikke kjødet kan drepe åndens liv.

Men å vandre i ånden er heller ikke strev. Det handler om å ta med Jesus inn i hverdagen når du handler, når du er sammen med familien, når du kjører bil etc. Du og Han tilsammen. Og Han virker også når du tror Han ikke er der for deg. Han virker hele tiden, døgnet rundt.

Så har du problemer med baksnakkelse. Vel, da er du ikke alene. Og man kan ikke forsøke å omvende seg, fordi fristelsen til tider kan være stor, om du er fostret opp i sånt miljø. Men Jesus kan løse det på sin unike måte, bare du først gir Han ditt hjerte. Og Han gjør det på en annen måte enn hva du kan tenke for å hjelpe deg ut av kjødelige svakheter. Han er dessuten veldig tålmodig.

Så man kan slappe av, ikke ha dårlig samvittighet fordi man ikke vitnet i dag, ikke ba idag, ikke var “fullkommen kristen” heller idag, eller fordi man ikke klarer å hive fra seg diverse små laster som du alltid har slitt med.

Det handler om relasjoner, og kun i relasjon med Ham, så vil Han sakte og sikkert forandre ting uten masse pekefinger greier. Omvendelse handler ikke om å gjøre en masse, men kun snu ansiktet mot Ham, og la Han gjøre jobben.

Det enkle er nok for vanskelig for oss! Fordi vi har vokst opp i ett samfunn som elsker å gjøre enkle ting mer komplisert enn hva det egentlig er. Å være tilsammens med Gud, er drivkraften til enhver omvendelse og forandring. Akkurat som planten ikke kan vokse uten lys, kan heller ikke vi det om ikke Han lyser på oss. I oss selv klarer vi ingenting. Heller ikke å leve “fromt” liv for Gud. Kun i kristus og ved å finne hvilen i nåden.

Hufsa sa...

Det var et usedvanlig bevinget og begavet svar Geirern. Skulle gjerne visst litt om bakgrunnen din (utdannelse og kirketilhørighet for eksempel) for så pass bibel- og nådesentrert utleggelse er langt fra noen selvfølge i dag. Har vel kanskje heller aldri vært det. Desto mer positivt overraskende.

Du peker på det helt essensielle. Å vandre i ferdiglagte gjerninger. Gjør vi det så tror jeg nok det meste av selvstrev og tanker om ikke å stekke til vil falle. Da blir vår ledede tjeneste en del av nåden. Helhetsnåden. For nåden er ikke bare rettferdiggjørelse, men også helliggjørelse / etterfølgelse. Jesus-basert nåde alt sammen altså.

Jeg klarer ikke å formulere dett så godt som deg, Geirern, men jeg forstår tankegangen, og jeg tror så absolutt den er bibelsk. Alt er gjort ferdig, også våre gjerninger. Ja alt, vårt alt.

Et lite bibelvers til slutt. ”Guds rike består ikke i ord, men i kraft.” Vår tjeneste består heller ikke i ord, selvvalgte gjerninger og selvstrev, men helst kun i etterfølgelse i det Gud peker på og leder til. Og skulle det hende at vi en og annen gang feiler og ikke klare å gjennomføre det vi blir kalt til så slår ikke Gud hånden av oss av den grunn. Er vi troløse så er nemlig Han trofast. For han kommer i hu at vi er støv. Og til tross for våre feil: Han skal ALLTID LEDE oss sier profeten Jesaias (58,11). Var det noen som snakke om nåde?! Det kan de trykt gjør, og fortsett gjerne også med det. Takk ja.

Hildegunn sa...

Geirern skrev: (sitat;) Jeg regner med at mennesker under loven opererer med to viljer. Sin egen syndige vilje, og guds vilje som de vet er rett men ikke klarer å gjøre. Og forsøket på å få sin vilje ik Guds vilje kalles vel heliggjørelse. Men dette er ikke evanglisk som jeg ser det. En sånn livsstil er jeg i kristus satt fri fra, siden jeg er død fra loven. Nå nyter jeg et liv i kristus hvor han selv er all min vilje og jeg trenger ikke jobbe på min vilje i det hele tatt. Sorry, men for min del er evangliet så herlig. (sitat slutt)

Så med andre ord så er din kristendom en “bred vei kristendom”…. Stemmer det?

Jeg for min del velger den “smale vei varianten”…

peren sa...

i kristus kan det være at en sti føles
somen en autostrada.
landeveiene i flate danmark, opplevdes første gangen som motorveiene her hjemme.
slik er det vel når du oppdager nåden også. alt blir klarere, større, bredere enklere bedre.
akkurat som over there.
du og jeg er “rike” etter datidens målestokk.
vil de si at vi har vanskelig for og komme til himmelen?
nåløyet er vel ikke blitt større fra da til nå?
kamelen strever vel fortsatt med og komme igjennom.
skal vi selge alt vi har, slik at vi kommer ned på den tids levestandar, slik at vi ikke regnes som rike?
eller sammenligner vi oss med nåtids levestandar,
og er normal?
de som kjenner meg hvet at mitt liv heller ikke har hvert enkelt spesielt siste årene.
men etter at jeg kunne gi opp mitt liv,
har den smale veien virket veldig bred.
så du har rett. før føltes veien smal, håpløs, umulig og gå.
etter at jesus tok helt over, virker veien fantastisk enklere og gå på.

Hildegunn sa...

Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

Matt 7 vers 13-14

theend sa...

oppfatter det vel heller slik at det Geiern skriver om er "den smale vei". Ikke problem å holde seg på veien om Kristus lever i en. Trenger ingen trafikkskilt, og velge den smale vei selv, når Jesus kjører bilen. På veien mot Guds By.

tore.hareide sa...

Hei Geiren.

Du sier at. haha, fantastisk reaksjon hareide.

Men for å kommentere noe jeg tror du tar feil i her.

Eg liker dinna latter din.

Vi to har ulike syn på tolkningen av Guds ord.

Gal 5:16-21
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
18 Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.
19 Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier,
21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Og dette verset.

1Tim 1:9f
9 En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn,
10 horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære –


Legg merke til at LOVEN er gitt for dei som er LOVLØSE

Er nok enig med SIW at veien er smal.

Du sier at vi ikke skal legge noe til, men der står noet annet også, du skal heller ikke to noe bort.

Geirern sa...

Ja, men "min kristendom" er hverken den brede eller smale vei som Jesus snakker om i matt 7. Jesus selv er nå "veien", og det er bare de hellige som vandrer på den, og ingen løve eller rovfyr kan komme opp på den. Og den er bred, ja! Du kan vingle hit og dit uten å falle av.

"Isa 35:8 Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.
Isa 35:9 Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme op på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der.
Isa 35:10 Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly. "

Jesus gikk den smale veien gjennom korset, den som vi ikke kunne gå og som få finner. Nå er frelsen tilgjengelig for alle og den er gjennom tro. Det var ikke "få" som fant frelsen etter korset, tvert imot ble så mange frelst av jødene at de ikke kunne telle dem lenger bare i jerusalem. Poerten og veien inn i Guds rike gjennom evangliet om Jesus er ikke vanskelig å gå på, og ikke vanskelig å finne.

Siw sa...

(dette var en god del av kommentarene jeg fikk, etter å ha skrevet denne bloggposten i kristenbloggen.no

Det har lett for å utarte seg etterhvert... föler jeg. Så jeg velger å avlutte her. Men flere kommentarer finner du om du vil - ved å gå inn på kristenbloggen.no og lete etter posten "Jeg vil gi deg alt...")

Jeg er svärt glad for responsen jeg fikk, og dialogen som kom ut av den. TUSEN TAKK!

Viola sa...

Nydelig dikt/sang ;)

Anonym sa...

Er det ikke nettopp dette som er så frustrerende for Paulus, når han i Romerne skriver om Guds lov og kjødets lov? Han konkluderer med at det onde ligger ham for hånden, selv om han vil det gode. Og slik må det være inntil vi når fram til det endelige målet, der det onde ikke lenger finnes.
Hold ut du, Siw, du er på rett vei!