mandag, april 26, 2010

Jeg velger å bare VÆRE

Jeg har virkelig vært i tenkeboksen etter siste bloggpost... Det har vært spennende - men også krevende. Teologiske spørsmål jeg gjerne vil ta stilling til. Lett er det ikke, når både den ene og den andre taler med full overbevisning. Hvem har rett? Hvem bør jeg lytte til?
Plutselig finner jeg noe som jeg virkelig kjenner meg enig i - men så kommer de inn fra sidelinja og advarer på det sterkeste. VRANGLÆRE - hør heller på SANNHETEN.

Nå er jeg ikke negativ til debatter i utgangspunktet. Absolutt ikke. Nei, det er såååå bra å snu litt på sine egne tanker og vurderinger, veie dem på nytt og se om de holder. Sånn sett er det bra med innspill fra andre. Man kan jo faktisk oppdage noe verdifullt på den måten.
Men man kan også havne helt i klistret... og vikle seg inn i noe man ikke burde. Har du opplevd det..?

Jeg satte virkelig pris på debatten som kom etter bloggposten min. Selv om jeg måtte melde meg litt ut etterhvert. Senere kom det også en ny variant på kristenblogg.no med et lignende tema. Det handler om helliggjørelse. Hva dreier det seg egentlig om? Spørmålene som jobber i meg er dette med "egen kraft" og "Guds kraft" - dette med hva jeg skal eller ikke skal gjøre, og hva Gud skal gjøre. Når handler jeg under loven, og når handler jeg under nåden? Syntes det er vanskelig å forstå jeg.

Geirerns kommenterer har vekket min interesse. Han beskriver et liv i nåde, kraft og inspirasjon som jeg mer enn gjerne vil forstå og gripe tak i. (du finner hans kommentarer i bloggposten under) Jeg blir alltid glad når jeg leser hans kommentarer (har møtt ham gjennom et par andre nettsider). Ikke fordi de er lette (som han selv sier (ler)) mer fordi det rett og slett virker rett. Det er som om jeg lengter etter denne hvilen - å da snakker jeg IKKE om å ikke gjøre noe. Tvert imot tror jeg det ville skape enda mer energi til å utrette det Gud vil!

Så jeg har jobbet da - i tenkeboksen - for å prøve å forstå, prøve å gripe... men de andres protester kan fortsatt høres.. Klart Gud har krav! Eller..? Ikke rart vi blir forrvirret vet du. I det ene øyeblikket sier de at alt er av nåde - i det neste øyeblikket kommer de med krav og bud.
Også kommer alle protester om at SÅNN SKAL DET VÆRE og NEI; DER TAR DU FEIL...

sukk - hva skal en stakkars gjøre..? Jo - nå vet jeg det. Jeg velger Å BARE VÆRE. Yess, jeg er jo barn av en Far som selv sier at Hans navn er "JEG ER". Og sammen tror jeg faktisk av vi finner svaret. (pssst - jeg hører faktisk svaret i hjertet; JESUS!" Joda, jeg vet det. Men, hvor går grensa mellom loven og nåden..? Et nytt svar viskes i mitt hjerte "Min nåde er nok for deg"

2 kommentarer:

Victoria sa...

Når jeg las forrige bloggpost (og endel av kommentarene som var lagt til der), så ble jeg virkelig grepet!! Det er helt sant det du skriver, om å "streve" etter å bli mer som Jesus og helliggjørelse.

Jeg er veldig enig i det Geirerns skriver her (selv om jeg aldri hadde klart å skrive det på samme måte!!). For jeg mener ikke at latskap er bra på noen måte, men "Søk først Guds rike..." har blitt iløpet av min hittil korte kristenkarriere en virkelig ledesnor. Det handler egentlig bare om Jesus! Har prøvd strevet med å gi slipp på gamle synder ved egen kraft, og innsett at jeg har kommet til kort. Å be Jesus om hjelp og kjenne at jeg finner hvile i Hans hender er utrolig.. og enda mer utrolig er det at denne hvilen bærer frukter i livet! (som helliggjørelse) Om jeg skal kjempe mot synden og Satan alene med min egen forstand så blir det en tåpelig krig.

Egentlig så tror jeg at vi skal se større ting om vi tar tid til å komme innfor tronen, og ha nærhet med Jesus. For bare gjennom å kjenne Jesus kan vi bli som Ham.. og vi kjenner ingen som vi ikke tar tid til å være med. Personlig tror jeg at nærhet med Jesus er noe man bør innta som måltidene. Det er mye viktigere enn mat iallefall :)

Beklager en lang kommentar! Takk for tilbakemelding på min egen blogg :)

Siw sa...

Yess - det handler egentlig å JESUS :-) oooo, blir glad jeg (ler)