fredag, april 30, 2010

Vi som tror

Egentlig var jeg opptatt av en samtale om hår (leer) da jeg fant fram et bilde som satte minnene i sving igjen. Jeg skulle finne fram et bilde som viste at håret mitt hadde blitt ganske langt nå... (helt uinteressant - jeg vet :-)

Tenk at jeg skulle finne akkurat dette bilde - av broder Theodor og meg. Det satte nye, gode tanker i sving. Jeg er så glad i den broderen - og det til tross for at jeg bare har møtt ham fire ganger. Hvordan er det mulig? Kan vel være noe med måten han møter oss på kanskje, hva han utstråler. Jeg vet ikke helt. Det er bare godt å være der rett og slett. En mann som absolutt er facinert av Franziskus - men som først og fremst elsker Jesus. Når han beksriver alle bildene i Franciskusbasillika'n er det alltid med et budskap som peker på evangeliet. Det var vel akkurat dette som traff mitt hjerte første gang - i en by som oversvømmes av franciskus-suvernier...

Men nok om dét - det var noe annet jeg gjerne ville snakke om nå. Vi som tror. Vi er så forskjellige! Min bror Theodor har hatt en totalt anderledes vei enn meg. Han bor i en kirke, går kledd i en grå kappe med hette hengende ned bak sin nakke og rygg. Hans belte er et rep med tre knuter som syboliserer hans tre løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet. De vier virkelig sine liv for hva de tror på. Nå tror du kanskje at dette gjør broder Theodor som menneske er like grå som hans drakt - men da skulle du møtt ham! Jeg sitter her og ler - for han er virkelig en gledesspreder! Jeg ler rett som det er når jeg er sammen med ham, av hans humoristiske måte å beksrive livet på. Å han virker lykkelig, enda han ikke eier noe og i tillegg er langt fra hjemlandet sitt. Jeg tror han er der han vil være - der han er kalt til å være.

Kunne fortalt om flere inntrykk fra Assisi - både vanskelig og gode. Og det gjør jeg sikkert også, senere. Vil i alle fall nevne alle disse franciskanere, nonner og munker rundt om kring som virkelig ber for Guds meninghet - ikke bare den som er innenfor kirkemurene, men for alle Guds barn både i og utenfor kirken. Det har jeg hørt :-) og tanken gjør meg faktisk glad. La oss be for dem også!

Tenk hvor forskjellige alle Guds barn er! Jeg tror jeg er en "ekumeniker" og har vært det siden jeg var tenåring. Om det er bra eller dårlig, det vet jeg ikke... men jeg er sikker på at Gud har mange barn på totalt forskjellige plasser med helt forskjellige oppgaver. Gud elsker alle sine barn, og én dag skal vi være ett - helt uten grenser i mellom oss.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
          Han skal bo hos dem,
          og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
          Han skal være deres Gud.
        
          Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» (Åp.21;1-5)


FIkk lyst til å minne om en annen bloggpost jeg skrev for lenge siden "Hvor enkel eller komplisert er din tro?"
God bless you my sister and brother ;-)

Ingen kommentarer: