tirsdag, mai 25, 2010

Du kjenner fortsatt alle mine veier

I går opplevde jeg virkelig at Gud hadde gått foran meg og lagt ting til rette. Tilfeldigheter, som mange vil kalle det, men som jeg ser på som gave. Og når den ene overraskelsen overgikk den andre - da ble jeg bare overveldet.

Det er litt vanskelig å være konkret, uten å bli for personlig... Men mitt mål er jo bare å vekke litt tanker i deg som du kanskje kjenner igjen selv? Har du opplevd at alt så mørkt ut, og så åpnet det seg en mulighet du ikke hadde ventet. En hjelp du ikke hadde forutsett? Hva tenker du da? At det er en tilfeldighet, eller en gave?

Hva om det er mørkt da? Hva tenker du eller jeg da..? Jeg må smile og innrømme at jeg da tenker at Gud har glemt meg... Men ta det med ro min venn. Det er faktisk naturlig. Og Gud svikter ikke av den grunn. Det har jeg virkelig erfart. Ja, ikke bare jeg - men selveste kong David også. Du vet, han som av Gud ble kalt "En mann etter mitt hjerte"..

Salme 13;2-3
Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet
og hele dagen ha sorg i hjertet?


Salme 79;5
Hvor lenge, Herre?
Vil du være harm for alltid?


Salme 89;47
Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?

Den samme kong David skriver også;
Salme 139;5-10
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.


Det jeg egentlig forteller, er vel at det er normalt å føle i mørket at Gud har glemt oss - samtidig er det godt å vite, og meditere på, prøve å huske - at Gud faktisk aldri glemmer oss. Selv i mørket. David lærte seg også det. I salme 143;4-5 sier han;
Min ånd er uten kraft,
mitt hjerte stivner i brystet.Jeg minnes gamle dager,
jeg tenker på alle dine gjerninger
og grunner på det verk du har gjort.

Ingen kommentarer: