fredag, mai 21, 2010

Har du tenkt på at...

For et par uker siden deltok jeg på et arrangement til innsamling for en høyskole i Kenya. Én av sangene som ble sunget gjorde inntrykk på meg. Jeg har prøvd å få tak i sangen uten å lykkes. Og dessverre husker jeg bare innoldet - jeg husker ikke teksten...

Men innholdet sa at det finnes ingen rike mennesker på jorden - bare fattige.
Det du gir, er ikke av ditt eget overflod - du gir tilbake det du selv har fått.

Jeg vet ikke helt hvorfor det gjorde inntrykk.. men jeg tenkte på det jeg ga. Eller det jeg vanligvis gir. Gir jeg lite, har jeg dårlig samvittighet (og det bør jeg vel ha..) og gir jeg mye, er jeg faktisk litt stolt av meg selv (av hvilken grunn..?) Når sangen ble sunget, kjente jeg et "aha" i hjertet. Det er virkelig sant.

Når Gud har velsignet meg med overflod - da er det ikke jeg som gir. Jeg deler bare det jeg selv har fått.

Men når det er sagt... så er det ikke så lett å dele heller.. Hvem skal jeg gi til? Og hvor mye bør jeg ta vare på for egen trygghet skyld?
Det er vel her min tillit til Gud kommer inn. Om det virkelig er slik at Gud har sørget for meg til nå - og oppmuntrer meg til å gi - hvorfor skulle han ikke fortsette å sørge for meg som han har gjort til nå?

Vanskelig tema - jeg vet. Med grøfter på begge sider (som vi sier) Men  det er jo ikke til å komme fra at verden er urettferdig. Jeg kan sløse hver eneste dag, mens mitt aller fattigste medmenneske må kjempe hver eneste dag for å få en liten del av det aller nødvendigste... Det sises at det ikke behøvde å være noen som led. Det finnes nok til alle - om vi bare delte.
"Men hvem klarer å styre 6,5 miliarder mennesker til lå klare det?" var min spontane tanke. Med et smil måtte jeg innrømme at det faktisk kunne bli en unnskyldning for meg til å ikke gjøre noe...

Ingen kan hjelpe alle. Men alle kan hjelpe noen!

1 kommentar:

Anonym sa...

I kyrkans begynnelse gav man allt till församlingen som sedan bestämde vart stöd skulle gå.