torsdag, juni 03, 2010

Lydighet

Hva tenker du når du hører ordet "lydighet"..?

Min første tanke var at ordet er negativt ladet. Lydighet - er ikke det noe man må være overfor andre som bestemmer..? Lydig mot mor og far. Lydig mot sjefen. Lydig mot Gud. De har makten, og jeg må være lydig...

Men er det egentlig slik?

Jeg kan heve meg over det og si at jeg er FRI. Fri til å velge. Fri til å bestemme over eget liv.
Klart jeg er fri! Eller..?

Hvor lang tid tror du det tar før jeg grubler over hva andre måtte tenke og mene..? Altså er jeg ubevisst lydig allerede... enda jeg påstår at jeg er fri.

Det var faktisk en munk som fikk meg til å tenke på lydighet som noe positivt. Ja, han klarte til og med å få meg til å lengte etter lydighet. Kan du tenke deg..?

Munken heter Christopher Jamison, og har skrevet boken "ditt hellige rom". Han gjør meg oppmerksom på at det finnes to typer lydighet; "blind lydighet" og "lydig frihet". Den første er selvsagt både negativt ladet og farlig. Blind lydighet er for eksempel å legge sitt liv i en sektleders hender, og så bli fratatt retten til å gjøre egne vurderinger...

Det er den andre type lydighet, lydig frihet,  som virkelig er verd sin oppmerksomhet.  Lydighet som fører til noe godt - selv gjennom noe som kanskje først gjør vondt..?

Vet du hvilken lydighet jeg plutselig kom på når jeg leste denne boken? Lydighet mot meg selv! Må jo være toppen av frihet (leeer) Hvor ofte har du ikke tenkt at du skal forbedre deg på enkelte områder? "Mandag, da skal jeg begynne å slanke meg" eller "Nå er det på tide å begynne å trene!" eller "Full skjerpings - ingen godis i uka fra og med NÅ" - og så går det en liten tid, og alle løfter er brutt. Men tenk om du hadde bestemt deg for å være lydig - mot deg selv! Og ikke stadig bryte dine egne løfter. De stadige løftebruddene er vel ikke annet enn manglende respekt for deg selv... eller?
Lydighet og frihet behøver ikke være motsatser. Hva slags frihet er det, dersom friheten gjør meg bundet av f.eks. laster jeg ofte lengter å bli løst i fra?
Det var dette som gjorde at jeg begynte å lengte etter lydighet. Lydighet som vil sette meg virkelig fri.

Jeg lengter jo etter et sunnere liv, et bedre tankeliv (ikke minst!!) og sterkere tro. Jeg lengter etter å være mer opptatt av andre enn meg selv... Å hvordan skal jeg kunne oppnå det? Jo, gjennom lydighet. Det nytter ikke å bare seile av sted å ta det som det kommer - som om alt skulle dale ned fra intet.

Men det koster. Det er det som er litt skremmende - tror jeg.. Men det er nok verdt det.

... og ved Ånden innviet til lydighet og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Måtte dere få nåde og fred i rikt mål!
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene. (Pet.1;2 og 6-9)

1 kommentar:

Sara Elisabeth Moss sa...

Jeg synes det var spennende skrevet om lydighet - ga meg noe nytt å tenke på!