onsdag, juni 09, 2010

Medfølelse

Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!  For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.  La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  (Heb.4;14-16)

Da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse,  som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»  (Matt.9;36-38)


Da Jesus gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem. (Matt.14;14)


Jesus fikk inderlig medfølelse med dem, og han rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham. (Matt.20;34)


En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!»  (Mark.1;40-41)


Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.  (Luk.7;13-15)

(I Luk.13;34 sier Jesus;) Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.

 Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
 og prise ham for hans storverk,

 for alt det Herren har gjort for oss,
 for den store godhet
 som han i all sin nåde og miskunn
 har vist
 I sin kjærlighet og medlidenhet
 løste han dem ut.
 Han løftet dem opp og bar dem
 alle dager fra gammel tid av.
 (Jes.63;7 og 9)

Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet. (Jak.5;11)


Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.  (Ef.4;32)


Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.  (Kol.3;12-17)

Utrolig høy mal, ikke sant..?
Vi kommer ikke fra start til mål, uten å gå distansen i mellom. Så da er det vel bare å sette i gang da..? Tror faktisk litt på den der med å "la Kristi ord får rikelig rom hos dere" Gode ord som påvirker tanker og sinn - på en positiv måte.
Kle dere i kjærlighet. Jo, det er klart den viktigste. Lett nok når livet smiler i mot en. Noe ganske annet når det stormer. Men det er jo da det virkelig skal vise seg - ikke sant..?
(hjelpe meg.... hm. Eller sagt på en annen måte..; "Herre, Jesus Kristus, forbarme deg over meg - en synder")

2 kommentarer:

Anonym sa...

Herregud for en jævla tragisk blogg. Get a life!

Siw sa...

Jeg vet ikke helt om kommentaren din bygger på denne bloggposten alene, eller om du faktisk har tatt en god titt på den?
Etter inntrykket ditt å dømme, kan det se ut som et raskt blikk var nok for deg :-)

"Get å life!" - hvorfor tror du ikke jeg har et liv? Hvordan ville du i såfall beskrive et liv?

Hva som er liv for deg, er jo ikke alltid det samme livet for andre. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg et liv uten min tro. For meg er det LIVET når både ånd, tanke/følelse og kropp blir tatt hensyn til.

"Get å life" - jo, det er vel hva vi søker de fleste av oss. Og vi skaper det underveis gjennom hele livet. Først når livet er over, har vi fått det. Eller?

Å jeg tror til og med at livet fortsetter etter døden. Syntes nå jeg er spennende da :-)