mandag, august 23, 2010

En reise i tiden

Jeg har vært på en liten reise denne helgen, hvor historie har vært i fokus. To ganske så forskjellige historier. Den første var ved ruinene til Avastra kloster

Jeg blir ofte rørt når jeg møter historie som er knyttet til min tro. Flere hundre år tilbake var det mennesker som tilba Gud med hele sitt liv akkurat her jeg stod denne helgen. Mennesker som bygde kloster og kirke til ære for sin Gud.
I dag er det bare ruiner igjen. Litt vemodig - men også godt å stå her nå. Bare litt av taket er igjen - resten er åpen himmel :-) Jeg ser opp mot himmelen og kjenner faktisk glede også. Ingen stengte rom. Full åpenhet direkte til himelen.
Jeg leser litt av historien, og hører litt av den. Jeg prøver å se dem for meg - uten helt og fatte. Bare ane...Tenk om jeg kunne få møtt én av dem?  En av nonnene for eksempel. Hun kunne vise meg rundt og fortelle. Hvordan ville hun reagert om hun så det jeg så nå? Ville hun kjent sorg over ruinene, eller glede over at kirken fortsatt er i mange menneskers hjerter?

Den neste ruinen jeg besøkte, var Brahehus slott En ganske annen historie. Her var det pomp og prakt. Det skulle imponeres. Å det gjorde det nok også - selv om den ikke fikk så alt for lang historie. Per Brahe ville bygge noe storslott til sin kone, som bare levde i to år etter at slottet var ferdig.
Hva ville Per Brahe sagt da, om han stod sammen med meg og så ruinene? Kanskje han ville blitt sjokkert over å se hva som stod igjen? Eller kanskje han stolt ville fortelle meg om det som en gang var? Det er jo fortsatt lett å se at dette har vært mektig. Bare utsikten... og størrelsen på bygget kan man jo også se.
Men forskjellen på historiene (i alle fall for meg ) er at Per Brahe levde i egen luksus til egen vinning. Hva ga dette videre..? For meg virker det som om tommhet er alt som er igjen. (Nå skal jeg innrømme at jeg ikke kjenner hele Brahes historie...)

Disse monker og nonner som tilba Gud, og gikk i forbønn for andre. Jeg er sikker på at deres bønner og deres liv har betydning for dagens kristne. Vi blir velsignet gjennom dem. Derfor lever deres arbeid videre på en annen måte.
Paulus forteller i hebreerbrevet om mange som gjennom historien har vist sin tro på Gud og skriver i kap.12
Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Jeg smiler og tenker på "nonnen jeg møtte" - jeg tror faktisk at vi skal møtes en dag. Da har vi mye å snakke om da :-) Underlig tro jeg har (leer) - en tro jeg er glad for.

Ingen kommentarer: