torsdag, september 02, 2010

alle "burde, skulle, dersom" osv...

Vi hadde en liten morgenbønn i dag. Da den var over, ble jeg sittende og la tankene vandre. Også i dag kjente jeg lengselen etter Gud. Jeg kjenner ikke nærværet. Og bildet av Gud blir liksom mer og mer fjern... Tenk om han kunne være mer tydelig!

Og som så mange ganger før, opplever jeg nye (og gamle) ahaopplevelser. Jeg tror Gud virker på den måten.

Hvorfor føler jeg at Gud er så langt borte? Hva er det som gjør at jeg tviler? Eller opplever at Gud er fjern? Jo, først og fremst fordi jeg har et bestemt bilde av hvordan Gud burde vise seg. Jeg har en bestemt mening om hvordan et sterkt åndelig liv burde fungere. Og denne oppfatningen er så sterk at jeg ikke helt ser hva Gud gjør. Ser jeg tilbake i livet, er det lettere å oppdage at Gud var der. Jeg kan til og med kjenne meg overrasket over det :-)

Hva med livet ellers? Også her tror jeg man kan miste mye lykke av alle "burde, skulle, dersom, hvis bare" osv. Vi ser for oss hvordan ting burde være, hva man selv og andre burde gjøre eller ha gjort osv. Og livet formes ut av disse tankene. Vi blir deppa over ting som ikke er.. Tenk om vi da mister det som er..? Jeg vet ikke om du henger med meg i tankene. Kanskje det bare skaper en ny "burde"tanke :-) Uansett handler det vel om fokus. Hva velger jeg å fokusere på? I dag sørger jeg over noe. Jeg kan fokusere på det. Jeg gleder meg også over noe. Jeg kan fokusere på det også. Sola skinner. Jeg har jobb. Jeg har et hjem. Jeg er frisk. Jeg kjenner fred og glede inni meg.

Jeg kom på et kjent ordtak, eller bønn;

Gud gi meg sinnsro
til å godta de ting eg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting eg kan
og forstand til å se forskjellen
AMEN

Ingen kommentarer: