søndag, september 12, 2010

Takknemlighet

Jeg er personlig assistent for en utviklingshemmed mann. Han er 54 år i kroppen, men mmellom ett og to år i hodet. Han har lite språk og må ha hjelp til det aller meste. Han er absolutt fölsom og viser tydelig hva han mener gjennom glede, sorg, sinne eller tilfredshet.

Men i dag overrasket han meg. Da vi hadde spist frokost, reiste han seg, bukket og sa på sitt lille barnespråk "takkemat". Det har jeg aldri hört ham si för. Det neste som overrasket meg, var hva ordet gjorde med meg. Jeg ble så glad, både over at han kunne uttrykke det, og over at han viste at han satte pris på frokosten jeg hadde ordnet.

Dette fikk meg til å reflektere mer over hva takknemliget gjör. Har jo skrevet litt om det för også da, men jeg trenger tydligvis noen påminnelser. Jeg tror den har det godt som klarer å glede seg over små ting.

En annen ting jeg tenker på, er hva et takknemlig hjerte gör i möte med andre mennesker. Denne vakre lille sjelen gledet meg ved å vise takknemlighet. Kan jeg glede og bygge andre ved å väre flinkere til å uttrykke takknemlighet?

Kolosenserbrevet 3;16 sier;
La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte

Jeg smiler når jeg tenker på hvor forskjellig det kan utarte seg når man handler ut i fra et takknemlig hjerte, kontra et misfornöyd og krevende hjerte..?

Herre, hjelp meg å se alt jeg har å takke for i dag! Hjelp meg å vise takknemlighet for andre.

Ingen kommentarer: