tirsdag, oktober 05, 2010

Kjære Gud

Hvordan virker din kjærlighet? Kan kjærlighet lege..?

Jeg kjenner meg sliten og forvirret. Det er så mye som går feil..

For en tid tilbake leste jeg en bok som het "kjærlighetens fem språk" Siden det har vi snakket litt om kjærlighetstanken som alle har i sitt indre. En tank som fylles og tømmes, etter hva det møter i livet.

Jeg har innsett at noen av disse tankene har hull... Jeg kan fylle på "5  liter" å være årsak til at 2 liter av dem renner ut igjen... (jeg er ikke feilfri, dessverre) Da burde det være 3 liter igjen - men tanken er tom.
Forstår du bildet? Hva gjør man i slike tilfeller, når det virker så nyttesløst å fylle på? Jeg håper jo at det ikke er nytteløst. Men det ser sånn ut.

Kjærlighet er det eneste som vokser når man sløser med den.
Men hvorfor forsvinner den så fort? Vokser kjærligheten som gjærdeig? Et lite hull - også poff..
Kjære Gud, hva er det jeg mangler? Hvorfor lar jeg meg provosere?

En annen ting som er enda vanskligere å forstå, er at det virker som jeg får det til på mange andre områder, men her er det helt låst fast. Hvorfor følte jeg at du overtalte meg til å bli her?

"selv om jeg vandrer i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt
Din kjepp og din stav de trøster meg"
Akkurat nå frykter jeg likevel. Akkurat nå kjenner jeg ingen trøst i dine ord.
Men jeg kjenner trøst i å vite at du er nær meg, også når jeg føler at du er langt borte.

Ingen kommentarer: