onsdag, november 10, 2010

tålmodigheten..

Hvordan får man tålmodigheten til å vokse? Ved å ikke gi seg?
Ja, jeg kan være enig i det, dersom man ser et ørlite framsteg. Da har det i alle fall gitt resultater, som igjen inspirerer tålmodigheten.

Men hva når resultatene uteblir? Og det samme problemet dukker opp om og om igjen? Og enda flere ganger til..?
Jeg ser at jeg reagerer for fort. Gir opp for fort. Tenner alt for fort.. for bekreftelsene på håpløshetene kommer fortere enn bekreftelser på håpet (i dette konkrete jeg tenker på nå...)


Jeg har lyst til å gråte over min egen utålmodighet. I det ene øyeblikket... I det neste vil jeg bare skrike ut at nok er nok!

Er det alltid en mulighet for å la tålmodigheten vokse?
Med et smil kommer jeg på at det handler om hva jeg tenker på. Hvordan jeg ser situasjonen. Jeg trenger nok mer enn hjelp til tålmodigheten. Jeg trenger hjelp til å holde rett fokus - når problemene hagler...
MEN, jeg trenger også, i høyeste grad, hjelp til å øke min tålmodighet. Noen gode råd..? Pleeeeeeease ...

.. vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret.

 Ganske sterke ord - fra 2.Kor:6 
Skal man være tålmodig i alt? Hvordan takler man låste situasjoner?
Mine løsninger duger i alle fall ikke her. Jeg må finne noen nye.
Dagens klage. Dagens bønn. Smiler også litt, for dette er min måte å  søke Gud på. Han som hører når jeg ber.

Ingen kommentarer: