mandag, mars 21, 2011

Hvorfor sa Jesus så..?

Jeg ble påminnet om en tekst i dag, som jeg alltid har syntes var litt .. vanskelig.

En rik mann kom til Jesus, stolt over sin tro og sin plettfrie vandel... Kanskje han trodde at Jesus skulle se det, og være stolt av ham? Eller kanskje han selv egentlig var stolt av Jesus, og ville bli som ham? Jeg er usikker - for det virker som om denne mannen virkelig hadde et godt hjerte. Noe Jesus må ha sett

17 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» 20 Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Er det rart han ble nedslått..? Hvorfor sa Jesus så?
En annen ting som overrasker meg, er at Jesus stiller spørsmålstegn ved å bli kalt god.. 

   
23 Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» 24 Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er [for dem som stoler på rikdom,] å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» 

Så er det altså ikke bare jeg som blir forskrekket over teksten...
Jeg tror likevel at jeg begynner å ane hva det handler om. Hvor hadde han sin trygghet? Jo i rikdomen, og i det at han var god.. Kanskje derfor Jesus påpeket at bare Gud er god? Klart han syntes han var god. Han hadde jo holdt alle budene fra han var ung. Han var liksom ... uten feil.. og Jesus påpeket at ingen er fullkomne. Alle trenger vi Guds nåde.


27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Det er håp i hengende snøre... Tenk om den rike mannen ikke hadde gitt opp, men holdt fast ved Jesus og forhørt seg om hva han mente. Hva han skulle gjøre. Jesus kunne vel ikke mene det han sa? Eller gjorde han det..? Selge ALT? Og gi bort ALT? Hvem kan gjøre det?

Det står ikke mer om den rike mannen. At han fikk noe å tenke på, er garantert. Han oppdaget et problem.. det var faktisk noe han ikke klarte. Det var kanskje nytt for ham? Det står at han gikk bedrøvet bort. Han var altså langt fra arogant. Han var ærlig. 

Kanskje han kom tilbake? I hemmelighet om natten, som Nikodemus. Men ingen merket den rike mannen... bare Jesus? Eller kanskje han ga opp, og trodde det var umulig for ham. (som om dette var noe han selv skulle klare... lurer på om han noen gang fikk høre om nåden?) 

   
28 Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» 29 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen: i den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. 31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Det var da rart..? Enda noe å undre seg over. Først sier Jesus "selg alt du eier, og gi det til de fattige" og siden sier han at vi skal få både hus, famile og åkre... altså skal vi ikke være totalt fattige. Vi skal bare vite hvem det er som velsigner oss - og er den egentlige eieren. 
 Det handler om å være - RAUS

Kom til å tenke på en sangstrofe fra 80-tallet "Jesus sa dom sku vara raus, derfor vart dom aldri arbeidslaus" :-)  Alt jeg har er hans... Jeg vet at jeg ikke ville klart å selge alt jeg eier. Jeg vet at jeg langt fra er så raus som jeg burde være.. jeg vet at det jeg eier, er med på å skape min trygghet.
Men jeg vet også at det hele bare er matrielle ting. Helt uten verdi for det evige livet. For å si det rett ut... hva får man med seg i sin grav? I alle fall ikke det som skaper min trygghet her. Det er noe annet høyt over dette, som er så viktig. Det å eie en åndelig rikdom. 

Som den rike mannen, kommer jeg til Deg Herre. Jeg kan ikke skryte av at jeg har holdt alle dine bud.... men jeg har trodd på Deg hele livet. Jeg er vel neppe i kategorien rike - sett med norske øyne. Men jeg vet at jeg er rik og lider absolutt ingen nød. Jeg har så jeg kan gi bort, om det trengs (og det gjør det jo alltid) - bare at jeg ikke vet hva konkret jeg bør velge, eller konkret hva jeg bør gi bort. Tanken på å få samme utfordring som du ga den rike mannen, ja den tanken skremmer meg.
Da skulle jeg virkelig hatt garantier for at du tok vare på meg... (og det har jeg jo... men..) Nei - teksten forvirrer meg så abslutt.

Det eneste jeg forstår av teksten, er at det er viktig for meg å vite hvor min tillit sitter. Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg vet hvem jeg vil følge. Jeg vet også, at om alt rundt meg raser, og jeg sitter ribbet tilbake - så får jeg fortsatt være din. Sånn sett har jeg tillit til deg. Det matrielle kan ikke gi meg DEN tryggheten. Men å selge alt jeg eier, og gi bort..?

Hjelp meg Herre, å være raus. Hjelp meg å tenke på at det jeg eier, egentlig er ditt. Hjelp meg å være lydhør når du kaller.

Ingen kommentarer: