fredag, mars 11, 2011

På gyngende grunn

Kan jeg stå på gyngende grunn, når min tro er forankret i en fast klippegrunn...? Jeg er så i villrede for tiden, i hva som er rett, hva jeg egentlig tenker og føler, hva jeg burde og ikke burde gjøre, hvilke valg jeg bør ta osv. Helt i villrede - på gyngende grunn...
Likevel - midt oppi det hele, føler jeg at Gud er ved min side. Han er ikke den som hopper ut og inn, etter som hvor perfekt jeg er. Han er trofast.
Skulle bare ønske at alt var mer tydlig. Eller kanskje det har vært det hele tiden, bare at jeg ikke ser det jeg burde se? Du vet uttrykket "man ser ikke skogen for bare trær"... det hender jo også i blant.

Salme 40 sier
  2 Jeg ventet og håpet på Herren,
        han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
   
 3 Han drog meg opp av fordervelsens grav,
        opp av den dype gjørmen.
        Han satte mine føtter på fjell
        og lot meg gå med faste skritt.

   
 4 Han la i min munn en ny sang,
        en lovsang for vår Gud.

Ingen kommentarer: