torsdag, juli 14, 2011

... hva skal jeg si?

Jeg ble litt overrasket for noen dager siden...da jeg fikk en mail fra en jeg trodde delte samme tro som meg. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Vi tror på det samme, samtidig gjør vi det ikke. Forvirrende?

Det er enkelt å forklare. Vi tror begge på Jesus. Men vi tror på forskjellige måter. I mine øyne nokså vesentlig forskjell også...
Jeg smiler litt av meg selv, for helt til nå har jeg snakket med så store ord om at jeg er ekumenisk og at Gud er far på tvers av alle kirkesamfunn, at vi er mange søsken selv om vi tror forskjellig osv. Og dette tror jeg fortsatt!
(les gjerne en tidligere bloggpost "Hvem er mine søsken?" )

Men så oppdaget jeg altså at jeg har en grense.... og jeg liker det faktisk ikke helt. Nesten så jeg kjenner litt sorg over min egen reaksjon. Men samtidig lurer jeg jo på hvor grensa går..?

Vet du hva jeg hører inni meg? "Hva kommer det deg ved? Følg du meg!" Det var Peter som fikk det svaret, da han spurte Jesus om hvordan det skulle gå med de andre...

Jeg kan bare være den jeg er. Tro det jeg selv opplever som sant. Jeg vil så gjerne dele med andre, trøste og oppmuntre. Men hvordan møter jeg dette? Jeg ønsker først og fremst å møte henne med reskpekt og anerkjennelse. Samtidig vil jeg gjerne dele mine bekymringer..

Vi må faktisk ikke mene det samme, for å kunne respektere hverandre. Men det treffer litt sårere når meningene handler om hverandre. Om du forstår?

------------

Jeg skrev denne bloggposten i går, men føler for å legge til en kommentar jeg har gått og tenkt på siden jeg skrev. Jeg har kommet fram til at jeg kan sette grenser for hva som er godkjent og hva som ikke er godkjent. Men grensen er bare gyldig for meg selv :-) Til syvende og sist er det Gud som rår. Han som har fortrolig samfunn med den enkelte. Gud er personlig. Jeg kan bare svare for det som er mellom han og meg. Det samme gjelder deg.

Ingen kommentarer: