søndag, januar 15, 2012

Trofasthet

Det skulle ikke forundre meg om trofasthet var det temaet jeg har skrevet mest om i bloggen. Guds trofasthet. Det er jo så mye å være takknemlig for når det gjelder Gud. Frelst av nåde, gjennopprettelse, kjærlighet m.m. Men for meg er det altså Guds trofasthet som vekker de sterkeste følelsene i meg.

Nesten så jeg kjenner klump i halsen. Jeg blir rørt. Og etterpå ler jeg i glede.

"Livet i Ordet" har jeg kalt denne bloggen. Og det er akkurat hva det er for meg. Jeg er glad i å høre, lese og oppdage ordet. Men aller best er det, når det bare dukker opp inni meg når jeg trenger det best. Eller når jeg ser et ord som treffer rett inn i en situasjon jeg er i akkurat da. Det er dette som gjør at jeg opplever LIV i Ordet.
Det ligger en ting til også i dette. Nemlig at jeg opplever at Ordet er selve livet (ler) For meg henger det sammen.  Det er i Ham jeg virkelig lever og er til.

Så hvorfor nevner jeg trofasthet akkurat i dag? Jeg sitter og humrer for meg selv, for i de siste dagene har jeg følt en indre ørken... Det har vært vanskelig å finne ro, både til bønn og konsentrasjon til å skrive eller lese.
Og da jeg gikk inn på bibel.no så lyser dagens ord mot meg "En røst roper i ødemarken..." og jeg begynnte å le av glede. JAAA, også her midt i min ørken er Gud. Nå handlet akkurat denne teksten om Døperen Johannes - men de første ordene minnet meg om det profeten Jesaja skrev (43;18-19)
Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var. Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, Jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen."

Vil du vite mer om hva Gud kan gjøre midt i en ørken? I 5.Mos.32;10-12 leser vi "Herren fant ham i ødemarken, i den tomme ørken med ulende lyder. Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyesten. Som en ørn får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vingefjær, tok og bar ham på sine vinger. Herren alene førte ham, ingen fremmed gud var med ham."

Jeg trenger ikke være redd. Uansett hvordan jeg har det, så ER Han trofast. Jeg kan finne mange ord på det - både i mørke situasjoner, angstfylte situasjoner og i glade jubelsituasjoner - GUD ER TROFAST.

Herre, jeg takker deg for det! Noe av det siste du sa, var at du ville være med oss ALLE dager. Og jeg tror deg! Jeg har erfart det. Og jeg takker deg av hele mitt hjerte for det! Herre, jeg ber for de som kjemper. De som tviler. De som ikke ser. Takk at du også ER hos dem, uavhengi av hva de måtte føle. Du ER der. Like trofast. Herre, jeg ber for dem at deres hjertes øyes lys må la dem få SE at du er der. Amen.

2 kommentarer:

Spirea sa...

Så fantastisk herlig å finne denne bloggen! jeg blir like gla hver gang jeg finner noen som skriver om sin tro, så ærlig og ekte. Her kommer jeg til å titte innom igjen, og jeg skulle gjerne lagt meg til som følger, men det fant jeg ikke helt ut av her...Gud velsigne deg!! :)
Klem

Siw sa...

Tusen takk for oppmuntringen :-) og velkommen igjen.