torsdag, mars 08, 2012

De sorteste fårene

Dette er en bloggpost jeg tenker på i blant - mest fordi det var en situasjon med mange vanskelige følelser. Det er en trøst at Guds kjærlighet er greseløs. Det er et løfte. Vi mennesker er dessverre ikke like rause... Her er mimreposten fra mars 2008;

Hvor langt rekker hendene mine...?
Hvor langt rekker min kjærlighet?
Hvor mange steg kan jeg ta for mitt medmenneske?
Jeg ønsker å gi trøst, oppmuntring og hjelp til de som lider.

Hva når mitt medmenneske vekker avsky i meg?
Hvor langt rekker hendene mine da?
Har jeg noe kjærlighet da?

Den sorteste sauen er også en sau...

For jeg er viss på
at verken død eller liv,
verken engler eller krefter,
verken det som nå er,
eller det som kommer,
eller noen makt,
verken det som er i det høye
eller i det dype,
eller noen annen skapning,
skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet
i Kristus Jesus, vår Herre.

Hans kjærlighet er unik og den rekker til ALLE.
Hans kjærlighet virker i meg. Men jeg har bare en bitteliten del av den.


Herre, i kveld ber jeg for alle dine "sorte får" - alle de som DU tar imot, men som vi andre snur ryggen til. Det er så lett å gjøre det, når vi ikke helt vet hva vi skal gjøre.

Du som elsker oss alle - hjelp meg Du, til å hjelpe der jeg kan. Hjelp meg å huske at du aldri snur ryggen til noen.
Når jeg står der hjelpeløs, sint og full av avsky ... rens da mitt hjerte, fyll det med Din kjærlighet og VISDOM.

Det er ikke det at jeg ikke vil gå. Jeg klarer ikke - akkurat nå...

Skal jeg si noe rart? Når jeg kjente fortvilelse nå, var det som om Du sa "men Jeg er der - akkurat nå" Og det gleder meg - at Du er der. For i hjertet mitt ønsker jeg alt godt, også for det sorteste får.

Ingen kommentarer: