torsdag, mars 22, 2012

forsvarstekknikk nr 1

Også i dag våknet jeg opp med urolige tanker. Eller ... sant og si var det mere urolige følelser, enn urolige tanker. Kan du kjenne igjen det..?
Jeg lå altså der i senga, før dagen hadde startet, og kjente uroen ta tak i meg. Så detter denne tanken ned i hodet mitt "Hva er du egentlig redd for?" Jeg ble så paff da jeg oppdaget at jeg faktisk ikke hadde noe svar. Jo, det var situasjoner jeg tenkte på - så helt uklart var det ikke. Men jeg hadde ikke noe konkret svar på HVORFOR jeg var redd. Jeg bare .. var det ..

Da jeg oppdaget dette, var det akkurat som om uroen slapp taket. Av og til er det som om følelser og fornuft glemmer å samarbeide... Følelsene tar overhånd.
Vet du hva jeg tror? Jeg har en barnslig tro på at det er DHÅ som kommer med slike forløsende tanker. DHÅ, min veileder, min hjelper, min styrke.

Nå kan det selvsagt hende at man kjenner både uro, angst og bekymring for reelle ting. Men også da er det hjelp å få! Jeg må bygge opp forsvaret, som jeg skrev om i forrige post. Jeg avsluttet posten med "Jeg ber!" - og DET er forsvarsteknikk nr.1 - den aller viktigste vi  har! Det er vel derfor den onde så ofte prøver å hindre oss akkurat der.

2.Mos 17;11-14
Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste.
Men så begynte Moses å bli trett. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støtte til solen gikk ned. Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd. Siden sa Herren til Moses; skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva!

Da jeg leste dette, tenkte jeg på hvor bra det er med bønnemøtene vi har i vår kirke. Selvssagt er det viktigste av alt, å ha et eget bønneliv. Men det er en anderledes styrke i det å være sammen. Moses klarte ikke denne bønnen alene - men sammen utrettet de et mektig under. Tenke hva vår bønn faktisk kan gjøre. Jo, det er sant at det er GUD SOM KAN - men han trenger oss. Vi kan ikke gjøre noe uten Gud, men det er også sånn at han trenger oss.


Kom - la oss mobilisere oss :-)

Ingen kommentarer: