tirsdag, mars 13, 2012

Herre, du vet alt

Jeg avslutter min mimrerunde om tema kjærlighet, med denne posten, fra februar 2008. Den sier ganske mye...;

Simon Peter, det fortelles ganske mye om ham, både hans mot, hans dristighet, hans nederlag og ikke minst hans følsomhet. At han elsket Jesus av hele sitt hjerte er det ingen tvil om. “Uansett, Jesus, om alle andre svikter, så vil jeg aldri svikte deg!” Og Peter mente det virkelig! Men så opplevde han en alvorlig nedtur, og han gråt bittert over sitt nederlag.

Hvor utrolig godt det er å se hvordan Jesus møter ham etter nederlaget! Kvinnene som kom til graven for å salve Jesus, kommer til en tom grav. Engelen ved graven sier “Gå av sted og si til Hans disipler og til Peter; - Han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere få se Ham, slik som Han sa dere.” Mark 16;7

Jesus visste hvordan nederlaget knuste Peter, derfor ville Han være sikker på at også Peter ville forstå at han fremdeles var regnet med.

Senere, når Peter og noen av disiplene var ute for å fiske, kom Jesus på stranden. Peter stupte uti vannet og svømte mot land. Han hadde ikke tid til å vente til båten var kommet til land. Han lengtet - men denne gangen møter vi en mer forsiktig Peter. Når Jesus spør “Simon Peter, elsker du meg?”, så svarer Peter “Ja Herre, du vet jeg har deg kjær.” Jesus gir Peter tillit og sier “Fø mine lam”

Jesus spør Peter for andre gang; “Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?” Peter klarer ikke å si at han elsker Jesus - han hadde jo sviktet. Ville han ha gjort det om han virkelig elsket Jesus? Peter svarer igjen; “Ja Herre, du vet at jeg har deg kjær” Jesus viser igjen tillit og sier “Vær hyrde for mine sauer”

Jesus, som ser dine og mine innerste tanker, han så også Peters sorg og følelse av å komme til kort. Da bøyer Jesus seg til Peters nivå og spør; “Simon, har du meg kjær?” og Peter svarer “Herre, du vet alt (absolutt alt!…) Du vet at jeg har deg kjær.” Også denne gangen understreker Jesus sin tillit til Peter og sier “Fø mine sauer”

Jeg kjenner en enorm takknemlighet over at Gud møter hver enkelt akkurat der de er. Vår vandring starter ikke først etter at vi har nådd et visst nivå. Gud når deg der du er i dag - for livet med Ham starter med nådens gave; frelse.

“I Ham har vi frimodighet, og i troen på Ham kan vi komme fram for Gud med tillit.” Ef 3;12

2 kommentarer:

Anonym sa...

Utroooolig fin og inspirerende blogg!!

Siw sa...

Tusen takk :-)