tirsdag, april 17, 2012

... så vet du det, fullt og helt

Det er særlig to ting jeg setter stor pris på i forholdet til min Gud. Det første er hans trofasthet. Den ligge det stor trøst i ! Gjennom hele livet, i alt jeg har møtt, har han vært der. Ja, til og med i tider av tvil og troløshet fra min side... så har han vært der.

Paulus må også ha sett hans storhet i dette, for i 2.Tim.2;13 skriver han;
Er vi troløse, så er han trofast,
for han kan ikke fornekte seg selv.


Det andre jeg er så glad for, er at han kjenner meg ut og inn. Han vet alt. Det gjør at jeg ikke behøver å sette meg ned for å forklare eller bortforklare ting, eller prøve å skjule ting for å få det til å se bedre ut... osv - han vet alt, og likevel elsker han meg så høyt at han trofast står ved min side.

Salme 139 sier "du ransaker å kjenner meg ... du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen vet du det Herre, fullt å helt" Så utrolig deilig! Jeg kan rett og slett bare være meg selv. For meg gir det en frihetsfølelse. En absolutt grunn til å slappe av i hans nærvær. Jeg kan være meg, for han kjenner og vet alt - fullt og helt. Står det ikke også at han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv..? Egetlig er det nok at han forstår meg fullt og helt - allerede der ser jeg at han forstår meg bedre enn jeg gjør (leer)

Disse tingene har vært så store for meg, at jeg har slått meg til ro med det. Når det har vært snakk om at Gud kan helbrede eller gjøre større ting enn dette - ja, da har jeg tenkt at "joda, jeg vet det ... men det skjer jo ikke... jeg må jo være ærlig ..." Også har det blitt en sannhet jeg har slått fast - at han sjeldent helbreder. Det er jo hva jeg leser i min fortid. Det skjer, JA, men sjeldent..

Vet du hva som er dumt med å slå seg til ro med sånt..? For det første så stenger jeg døren for at Gud faktisk KAN gjøre større ting enn dette. Og for det andre gjør jeg Gud mindre enn den han er.
Jeg vet (og har visst hele tiden) at Gud er større enn jeg gjør ham, og jeg har slått meg til ro med det. Som om jeg ikke har hatt behov for mer.
Men det ER BEHOV! Ikke bare hos meg, men hos mange andre også.

I dag passer det bra å tenke på navnet Gud sier om seg selv "JEG ER" - som om han svarer meg at han virkelig ER større enn jeg kan fatte og forstå.
Tilgi meg Herre, at jeg gjør deg mindre... på en måte.. Jeg har stor tillit til til din trofasthet, men så liten til din helbredelse. På dine undre. Herre, hva kan jeg gjøre for å bli mer åpen for dette..?


Tror jammen svaret kom lyfort gjennom sangen jeg fant her (leer) Åh Gud er god!

Ingen kommentarer: