fredag, juni 15, 2012

Det du gjorde mot en av mine minste...

I de siste dagene har tankene mine gått til de mange som ikke kjenner seg elsket, og som kjemper med ensomhet. Gjør jeg det jeg kan..? Ser jeg det jeg bør se, eller lukker jeg øynene..?

Stå opp, rop høyt om natten,
når nattevaktene begynner.
La det komme fram for Herren,
det som fyller ditt hjerte.
Løft dine hender til ham
og be om livet for dine småbarn,
som utmattet av sult
siger om på alle gatehjørner.

(Klag.2;19)

For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Matt.25;35-40)

Herre, jeg ber om at ordene til Jesaja også skal være mine...

Herren min Gud har gitt meg
en disippels tunge,
så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
Hver morgen vekker han mitt øre,
så jeg kan høre på disiplers vis.
Herren min Gud har åpnet mitt øre.
Jeg satte meg ikke imot
og trakk meg ikke tilbake.

(Jes.50;4-5)

Er det noe jeg kan gjøre i dag? Noe jeg kan gjøre i nær framtid?
Jeg må innrømme at tanken gjør meg en smule skjelven, og da kjenner jeg meg liten.
Men Herre, det er i deg jeg vokser. Det er i deg jeg er sterk.
Jeg kom til å tenke på Jabes bønn også, ikke minst det med å utvide mine begrensinger... (eller grenser/landområder som ham ba i 1.Krøn.4;10)

1 kommentar:

Tor Albertsen sa...

Hvilken andakt til trøst, mot og kjærlighet til din neste!