søndag, juni 03, 2012

Jabes bønn

I dag talte pastoren over "Jabes bønn" som vi finner i 1.Krøn.4;10
Det var en bønn jeg selv var opptatt av for noen år siden. Jeg fikk lyst til å gjenta bloggposten fra oktober 2007;

Jabes påkalte Israels Gud og sa:
«Å, om du ville velsigne meg,
utvide mitt landområde
og støtte meg med din hånd!
Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!»
Og Gud lot ham få det han hadde bedt om.


Å, om du ville velsigne meg
Ef.1;3 forteller
Lovet være Gud,
vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse
i himmelen.

utvide mitt landområde
Ønsket om å utvide landområde kan jo tolkes på minst to måter. Et ønske om å eie mer kanskje...? Selv tenker jeg mest på alle begrensningene jeg har. Grenser jeg ser med mitt "indre øye". Kan jeg krysse dem? Utvide dem?
Jeg kjenner frykt og uro, kansje også tvil. Derfor trenger jeg å be "Utvid mine begrensninger! Åpne mine øyne så jeg ser hva Du vil Herre, og hva jeg kan gjøre sammen med Deg.

Jeg kom til å tenke på Elisja og tjenestegutten som var med ham. I 2.Kongebok 6 leser vi
Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

Jeg trenger virkelig nytt fokus! Men helt ærlig... så vet jeg ikke helt på hva. Nettopp derfor trenger jeg å be "Herre åpne mine øyne..."

og støtte meg med din hånd!
Her kom jeg på et vers jeg er svært glad i. Vi finner det både i .Sam.22 og i Salme 18
Herren var en støtte for meg.
Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har meg kjær.

Jeg kan frimodig be om Herrens støtte, for jeg vet Han har meg kjær. Joh.3;16 forteller at "Så høyt har Gud elsket..." Og 1.Joh.4 sier så nydelig "Vi elsker fordi Han elsket oss først"

Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!
Jeg innrømmer at jeg gjerne vil slippe ulykke og smerte. Men kan jeg be om det?
Jeg kan kanskje be om det - men kan jeg forvente det?
Hvorfor be om jeg ikke forventer?
"Forvent" er ordet som dukker opp i tankene mine. Og så minnes jeg hva Jesaja 30 forteller;
Men Herren stunder etter
å være nådig mot dere,
derfor reiser han seg
og vil vise dere miskunn.
For Herren er rettens Gud.
Salige er alle som venter på ham!

Å ha forventninger - jeg tror det er rett.

Den engelske oversettelsern skriver jabes bønn slik;
og må Du holde meg borte fra alt ondt,
så jeg ikke blir årsak til smerte
Her blir bønnen rett og slett en annen
- fokuset er på mine handlinger,
og ikke på hva jeg får.
Og denne bønnen ber jeg GJERNE
- at jeg ikke blir årsak til andres smerte.
Det er slik jeg oppfatter den siste delen av bønnen.

Den siste delen av verset trenger jo ingen kommetar. Den er jo en ren oppmuntring :-)
Og Gud lot ham få det han hadde bedt om
Bare å si takk og amen (smiler)

Ingen kommentarer: