fredag, juni 15, 2012

Når kjenner du deg elsket..?

Jeg hadde en samtale for et par dager siden, som ikke helt slipper taket. Vi snakket bl.a. om hvor tøft det er for eldre ektepar å miste hverandre. Det er flere som opplever så stor sorg når partneren dør, at livsgnisten blir helt borte - ja noen til og med dør kort tid etterpå.

Da sier plutselig min venn "Det er noe vondt med alle tap, men aller verst er det å aldri ha fått kjærlighet - disse mennesker har jeg truffet mange av"
Jeg visste hva han snakket om, og med skam må jeg si at jeg har tenkt alt for lite på dem. Selv om jeg gjør det i blant. Det er sååå mange mennesker som hungrer etter kjærlighet.

Noe å tenke på når man kjemper med egne savn..? For jeg savner noe i blant... samtidig som jeg er så utrolig priviligert. Jeg jobber i barnehage, og det går ikke en dag uten at noen av dem kommer mot meg med sitt strålende vakre blikk for å gi meg en klem. De gir meg kjærlighet, og jeg kjenner meg så absolutt elsket :-) Og selvsagt elsker jeg dem!

I tillegg har jeg venner og familie jeg vet er glad i meg. En oppmuntring her, en overraskelse der, en telefon der de bare vil høre om jeg har det bra?

Når kjenner du deg elsket? Hva må til for at du skal kjenne det? Jeg tenker ikke på den store kjærligheten først og fremst - den mange drømmer om :-) Jeg tenker på små ting. Jeg håper du av og til kan kjenne deg elsket.

Kan du gjøre noe, for at noen rundt deg kan kjenne seg elsket..?

Bare noen refleksjoner jeg har hatt de siste dagene :-)

6 kommentarer:

Tor Albertsen sa...

Noen få ting om en menighets bidrag til en ensom. Mange av dem du nevner har helt mistet selvrespekt. For dem som blir med i i en menighet tar det lang tid før de blir trygge på at menigheten vil dem vel (og trygge på seg selv. Mange har forlengst sluttet å tenke ansvar for andre enn seg selv. Det kan ta tid å forstå ansvaret de har i et fellesskap.) I den prosessen trengs flere enn en. Den nye må inkluderes i et ekte og varmt menighetsfellesskap. Sakte men sikkert modnes tryggheten.

Tor Albertsen sa...

Unnskyld. Selvsagt kan vi også noen som sliter med livet på forskjellig vis og særlig det som du nevner, kontakt med andre. Røde Kors har det de kaller besøkstjeneste/besøksvenn som hver eller annenhver uke er noen timer hos en som trenger en venn. Det betyr utrolig mye for de som stort sett lever alene, enten de er fordi de er gamle eller har psykiske lidelser eller annet.

Siw sa...

Viktige erfaringer å få høre! Det fikk meg forresten til å tenke på noe Mor Teresa skal ha sagt, omtrent slik; "Om du kommer hit for å hjelp til, fordi du elsker de fattige - da blir du utbrent før det har gått tre måneder. Men om du kommer hit for å hjelpe, fordi du elsker Jesus, da får du den styrke du trenger"

Midt i gleden av å hjelpe, møter man også skuffelser. Da gjelder det å ha både rett fokus og rett forståelse.

Berit Stokseth sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
rosa Rose sa...

Kjempebra og sant det du har skrevet! Fin blogg <3 klem Lisbeth

Siw sa...

Tusen takk Lisbeth og Berit :-)