mandag, juli 16, 2012

Det enda jag vet det är att nåden räcker

Nåden - det aller viktigste vi har. Som sangen sier her; det eneste som bærer. Hva skulle vi gjort uten den..?


Men hvordan vi forholder oss til nåden, er litt forskjellig. For noen har nåden klare grenser, for andre gir den fri utfoldelse, og for andre igjen er den til befrielse i fortvilte situasjoner. Det er også de som er bitre på nåden, fordi den er så ufortjent - spesielt for andre...

Balansegangen mellom nåde og rent liv er ikke lett.
Diskusjonene går varmt, særlig på nettet, om hvor vidt nåden gjelder eller ikke, og hvordan livet bør være i forhold til den. Noen er strenge og til tider dømmende, mens andre ser ut til å kunne leve i "sus og dus" fordi det ikke finnes noen regler... og nåden dekker alt.

Og hvor står jeg da..? Føler jeg nesten alltid har stått mellom barken og veden. Det har vært vanskelig å finne fram blant alle meninger og ytringer oss mennesker i mellom. Jammen er det godt at Gud gjorde det slik at det er åpent "like inn i helligdommen". Tenk om jeg måtte velge meg noen mennesker som kunne snakke min sak for Gud..? I steden oppfordres jeg til å gå inn i mitt eget "lønnkammer" og der når Gud meg direkte.

Jeg trenger Guds nåde. Livet mitt ville ikke gått igjennom alles nåløyer nei. Og ikke alle ville gitt meg nåde. Rare greier egentlig, at man snakker så høyt om nåde og Guds tilgivelse - og så er den liksom bare for de vellykkede, de som får det til. Hva slags nåde er det?!
Vel - helt sant var det kanskje ikke. For det er jo noen store syndere som får nåden. Det er bare vi som bryter noen spesielle regler som ikke får nåde. Det er lettere for en morder å få nåde, enn for en som har giftet seg flere ganger... For ikke å snakke om en som er homofil?!

Jeg har mine grenser jeg også, områder der jeg mener at Guds nåde ikke helt dekker... men da minner jeg meg selv på hvor viktig nåden er for meg, og på hvordan jeg oppfatter Guds omsorg for meg. Han er også hos deg, det sorteste fåret av dem alle... ikke for å si at alt det du gjør er ok, men for å si at du er elsket og at Gud har nåde du kan ta imot pga Jesus.

Nåden er ikke en billett til å gjøre akkurat hva man vil. Klart jeg er enig i det. Nåden er første og viktigste steg til noe bedre. Det er den som gjør at jeg frimodig kan ta noen nye steg i det livet Gud kaller meg til. Jeg kan ikke helt forklare det på annet vis akkurat nå.
-----

Det enda som bär när allting annat vacklar,
det är Guds nåd och hans barmhärtighet.
All jordisk berömmelse och glans den slocknar
när sist jag står hos Gud i härlighet.

Det enda jag vet det är att nåden räcker,
att Kristi blod min synd, min skuld betäcker.
Det enda jag har att lita till en gång,
det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.

Det enda som står igenom alla tider,
är Kristi kors och blodets säkra grund.
Ty allt vad jag byggt av hö och strå det faller.
Det varar blott en kort, en flyktig stund.

Det enda jag har inför den vita tronen,
det är en frälsad själ. Halleluja!
Och detta är nog ty all min synd blev sonad
när Jesus dog för mig på Golgata.

~Lydia Litell

Ingen kommentarer: