lørdag, juli 07, 2012

Hva vet vel jeg..?!

At livet er mektig urettferdig, ja det tror jeg de fleste av oss ser. Noen mennesker lider vanvittig, mens andre ser ut til å seile gjennom livet. Hvorfor er det slik? Jeg vet virkelig ikke!

Tankene mine i dag, går til et menneske jeg ikke kjenner. Jeg kjenner noen som kjenner...
Et liv som har krevd mer enn hun kan bære, og en bitterhet som har vokst seg så sterk at den sitter fast og forpester både henne selv og omgivelsene. Kjære Gud, hvordan kan hun få hjelp.. ? Jeg tror du gråter Gud, og lider sammen med henne.

Jeg må virkelig lete etter ord i dag! Samtidig som jeg kjenner behov om å sette ord på det.
"Ingen kan kreve at hun skal tilgi" sa min venn. Og min spontane reaksjon var "det kommer an på hva man legger i ordet tilgivelse"
Da tenkte jeg på det helt vanlige planet, der tilgivelse IKKE handler om å si at det var greit det motparten gjorde. For det vil det ALDRI bli. Tilgivelse handler om å tilgi det som både var og fortsatt er GALT.

Hvor begynner man, når også dette blir helt feil, og protestene bare setter seg opp som en stor og "beskyttende" mur?

Jeg har ikke svarene, selv om jeg så gjerne skulle hatt! For det er ingen tvil om at den som rammes av bitterhet, går fullstendig i stykker fra innsiden og helt ut. Snakk om lidelse!
Herre, jeg ber for henne. Du som kjenner og vet alt. Ser du en vei inn til hennes hjerte, som kan hjelpe henne og sette henne fri? For jeg VET at du kan. Det er bare det at hverken hun eller de som er rundt, klarer å se hvordan...

Ordet jeg tenker på, er da Jesus sa "kom til meg dere som strever..." (Matt.11;28)  men protestene kom fort i meg "Gud, det blir for enkelt!!"
Men det sier jeg sikkert fordi ordet er så kjent og velbrukt. Nesten så det kanskje mister litt av hva det egentlig rommer. For hør hva Jesus tilbyr i samme moment; ".... og dere skal finne hvile for deres sjeler"  Jeg kan jo ikke svare for henne, men min spontane reaksjon var at dette er hva hun trenger. Hvile for sin sårede og skadede sjel!

--------------

Jeg skrev som overskrift "Hva vet vel jeg..?!" - og det er jo fordi jeg aldri har opplevd hennes smerte. Jeg har opplevd smerte, og vet hvor viktig det er å slippe taket, og ikke la bitterhet slå rot. Men jeg vet også at det var enklere for meg enn det var for henne (selv om det var tøft nok...) Livet er virkelig urettferdig.

Så det er klart du kan si "Hva vet vel du..?!"
Jeg vet at Gud elsker oss begge. Står ved både hennes og min side. Kjemper for oss begge, gråter med oss begge. Jeg tror ikke han måler lidelser. Han bare ER - the great I AM - for alle som søker ham.

Så enten du bærer på små eller store smerter. Søk Ham, gi det til Ham, øs ut for ham det som fyller hjertet. La Den Hellige Ånd veilede deg igjennom, samme hvor lang tid det måtte ta. Ikke stopp opp og la bitterheten kvele deg helt. "Hva vet vel jeg..?" - du har rett i det. Jeg vet virkelig ikke hva du går igjennom. Likevel tror jeg på en Gud som kan gjøre under - også i tanker og følelser.

(En del av Guds under - slik jeg ser det - kan være at han leder deg til den rette hjelpa. For noen trenger profesjonell hjelp)

--------------------------

Jeg har lyst til å avslutte med Heb.12;15
Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

Gud er trofast, og han står der med sin nåde. Kan jeg miste den..? Jeg tror ikke det. Gud er trofast, og står der hele tiden. Jeg kan ikke miste den, men jeg kan gå glipp av den. For det handler også om valg. Det å ta det aktive steget fra min side, og ta i mot.

1 kommentar:

Tor Albertsen sa...

Hei Siw! Temaet ditt er bitterhet og hvordan unngå det. Jeg vet at den eneste sjanse en bitter kristen har for å komme bort fra det, er å få fellesskap med menighet og bli vist omsorg av den. Og som du skriver at i noen tilfelle krever det også psykologisk faglig hjelp. Kanskje er det fortiden som har skapt bitterheten og gjort personen helt forandret (og bl.a. derfor bitter).

Du tar også opp det urettferdige at vi mennesker får utdelt så forskjellige liv, noen et vellykket og andre det stikk motsatte. Hvem er Gud som gjør det slik? Men Gud har helt andre målestokker for hva som er et "vellykket" menneske. Det er den som hver dag sitter ved Jesu side og fra ham får fruktene og styrken til omsorg for de trengende, - kroppslig og åndelig.