lørdag, juli 14, 2012

Omvendt målestokk

Jeg ble berørt av et innlegg i verdidebatt i dag "Fiction fra virkeligheten"
Jeg tror faktisk ganske mange vil kjenne seg igjen, så tittelen på innlegget er ganske treffende :-)

Tema er nok ikke ukjent i min blogg heller - følelsen av å komme til kort. Ikke få det helt til liksom. Jeg er nok der rett som det er. Men jeg har også funnet mer hvile i at jeg kan være den jeg er, og prøver å være det.

Hvorfor er det så lett å måle hverandre utfra hva vi gjør eller hva vi kan prestere, eller hva vi har av matrielle verdier..? Eller hva vi har fått til eller ikke fått til i livet..?
Ikke bare måler vi hverandre ut fra det - men vi måler oss selv også... og i samme slengen ser vi etter hvem som er over oss, og hvem som er under oss...

Gud er helt utrolig i så måte. Det kan virke som om han bruker omvendt målestokk. De første skal bli de siste, og den minste er størst.
Mange var sjokkerte over å se hvem Jesus ofte valgte å være sammen med...
Er vel ikke så ukjent ordtak "Si meg hvem dine venner er, så skal jeg si deg hvem du er".. (grøss)

Til og med i måter og tenke eller handle på, hadde Jesus en "omvendt målestokk" Mens andre tenkte øye for øye, og tann for tann... mente Jesus at vi skulle elske våre fiender og velsigne de som forbannet oss.

Vet du hva jeg tror..? At Gud ikke har noen målestokk - han vil bare riste oss løs fra våre ofte fastlåste tankemønstre. Gud elsker alle. Jeg ser for meg Jesu kjærlighet i samtale med Nikodemus, eller den rike mannen. Han var like god mot dem (om de hadde et åpent sinn) som han var mot de fattige. Men antagelig var det lettere å nå inn til den fattiges hjerte.

Neida, jeg har ikke glemt at Jesus var sint på fariseerne... men det handlet om falskhet og urettferidge handliger. Det handlet hverken om rang eller prestasjoner (eller mangel av sådan)

En venn av meg har sagt ved et par anledinger "Jeg er til fordi Gud vil ha meg" Og det er sant! Her strever vi med å vise til noe, av prestasjoner og annet som liksom kan pynte på den vi er. Også er det hjertet vårt Gud søker.

Det er et bibelvers som jeg egentlig syntes er veldig vanskelig å forstå - men det dukker litt opp i meg i denne sammenhengen.Matt.7;21-23 forteller om falske disipler...
Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Kanskje de brukte alt for mye energi på feil målestokk..?

------------------

Misforstå meg ikke. Det er STORT med de som har framgang i Guds rike, og som virkelig får til det helt store for Gud. De trengs, og vi må be for dem! Ikke minst at deres hjerter må bli bevart!
Men det er viktig å bruke rett målestokk underveis, og virkelig SE det verdifulle i det lille. Det verdifulle i dette å bare være til.

Jeg er til fordi Gud vil ha meg. Jammen var det godt sagt, min venn!!

Fikk lyst til å avslutte med med det kjente verset "Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn" (Joh.1;12) Står ikke så mye om våre prestajsoner eller posisjoner her...




Ingen kommentarer: