onsdag, juli 11, 2012

Å være ledet av Gud

Jeg har vokst opp i pinsemiljøet, og ett av de viktige temaene her har vært dette med Guds kall, og det å være ledet av Gud. MANGE strever faktisk med denne biten, mens andre igjen kjenner seg trygge på at de både har et kall og at de er i Guds ledelse.

Men for de aller fleste av oss, er hverdagen ganske allminnelig. Hva vil det egentlig si å være ledet av Gud? Hva vil det si å ha et kall, og hva er kallet for den som ikke kjenner noe kall..?

Det beste jeg har hørt i forhold til dette temaet, var fra en helt spesiell mann. Har du hørt om Bill Willson..? Fra Metro Ministries?

Han driver et STORT arbeide blant fattige barn og gatebarn i Brooklyn. Han opplevde selv å bli forlatt på gata som 12-åring. Etter tre dager var det en som tok seg av ham, og sendte ham bl.a. på en kristen leier. Det ble starten på hva vi i pinsemiljøet ville kalle et KALL :-D

Men da Bill selv ble spurt om dette, svarte han bare "Dere karismatikere sitter å venter og venter og venter på det store kallet - som om det skal komme dalende ned som noe stort og overnaturlig. Jeg har ikke et kall, jeg handler utifra nøden jeg SER" (sitatet er min beskrivelse/gjengivelse av hva jeg hørte - ikke direkte sitat)

Jeg husker hvordan jeg kjente en lettelse over dette, og så absolutt en sannhet i det! Vårt hovedkall er å være der for hverandre! Være der for den som trenger det. Gi der vi har en mulighet til å gi. Bruke våre øyne, våre evner og vår medfølelse til å handle rett.
Jeg må smile, for da jeg startet denne bloggposten, var det fordi jeg strevde litt med tanken på "å være ledet av Gud" Det er så mye som har hendt, som ble feil... og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal søke Gud i nye valg....

Men jeg vet, og har erfart, at Gud er trofast. Både når jeg velger rett og når jeg velger feil... Om jeg ikke ser hele veien, og om jeg trår feil og velger feil - så vet jeg likevel at DHÅ hjelper meg til nye steg, og til å gå videre.
Jepp, veien bli kronglete i blant. Men hverken Gud eller jeg gir opp :-D Tenk at han også kan bruke slike som meg - underveis. Et villig hjerte er det eneste han ber om - tror jeg.

11 kommentarer:

Siw sa...

Jeg la denne bloggposten inn på verdidebatt.no og ble rørt over noen av kommentarene jeg fikk - de er med å gjør teksten min sterkere syntes jeg, og ville derfor ta dem med her.

Gunnar Lund sa...

Et kall kan komme på mange forskjellige måter. Den vanligste måten er at kallet vokser fram etter hvert som en vandrer med Gud og tiden går. Du vil da merke at du er i Guds plan. Det er altså en prosess som skjer etterhvert som vi vokser i vårt kristenliv. Vi vil merke hvordan ting begynner å falle på plass. Gud kan også legge en lengsel inne i oss slik at vi blir ledet til å gjøre noe. Da vil vi også trives i det vi gjør. Og vi vil kjenne fred i vårt indre med det vi holder på med.

Siw sa...

For noen år siden kjente jeg en stor glede over å få være på en plass jeg mente Gud hadde ledet meg til. Jeg var i Hans plan, og det kjentes godt.

Men så hendte det noe ... og jeg ble virkelig fortivlet. Hva skulle jeg gjøre nå, som jeg ikke lenger var i Guds plan..? Hadde jeg ødelagt for noe Han hadde tenkt..?

Livet har gitt meg noen erfaringer, og det ble ikke alltid som jeg hadde tenkt nei. Tror ikke det ble helt som Gud hadde tenkt heller. Men Gud er full av nåde!!
Husker jeg med både tvil og gråt ba til Gud, og lurte på om Han hadde en plan B...

Jeg smiler av det nå, for visst hadde Han det. Han hadde til og med en plan C (ler)

Om vi tenker på Israels historie, så kan vi vel trygt si at Gud hadde både plan b og c for dem også, ikke sant?

Magnus Leirgulen sa...

Du er nok ikke alene om slike erfaringer. Vi famler, og verden rundt oss famler og forandrer seg.

Det er heller ikke ubibelsk at vår tro og tålmodighet av og til settes på prøve. Døperen Johannes i fengslet kom også i tvil. Men han visste jo hvor han skulle henvende seg, med sine fortvilte spørsmål.

Det er vel ikke enkelt å være Gud heller :-) Hver enkelt av oss er ulikt sammensatt, og ingen kan ledes etter en bestemt oppskrift eller mal. Noen får leve i plan A hele livet, andre må han kanskje bruke hele alfabetet på.

Derfor har ingen rett til å tre ned over hodet på andre en en bestemt riktig måte å bli ledet på. Med de rette følelser og opplevelser og det hele. Dette må vi alene overlate til Gud. Det eneste nødvendige malet er som du sier: " Et villig hjerte"

Siw sa...

Magnus Leirgulen sa "Det er vel ikke enkelt å være Gud heller :-) Hver enkelt av oss er ulikt sammensatt, og ingen kan ledes etter en bestemt oppskrift eller mal. Noen får leve i plan A hele livet, andre må han kanskje bruke hele alfabetet på" (sitat slutt)

Ble rørt av dette, og tenker at Gud er GOD, en håpets Gud! Hva er et vellykket prosjekt i Guds øyne? Tror det er å bli bevart. Enten man har vært i plan a hele tiden, eller måtte bruke hele alfabetet.

Ingar Eriksen sa...

Et flott innlegg om et interessant tema mange av oss har reflektert over i årevis! Interessant også med uttrykket plan B og plan C, det er jo slik vi rent menneskelig sikrer oss backup på en plannår/hvis noe går galt med den opprinnelige planen. Ser vi på de mange eksemplene i Bibelen er det vel heller regelen enn unntaket at det snubles og feiles når mennesker blir brukt i Guds tjeneste.Adam og Eva var de første menneskene som snublet og falt – men var da Jesu død og oppstandelse en slags plan B for å rette opp for det syndefallet….? Abraham mistet tålmodigheten (eller troen?) etøyeblikk og gikk inn til Hagar, konsekvensen av det ble skjebnesvangert, like fullt ble han stamfar til Israel og ble regnet som rettferdig grunnet nettopp sin tro (Rom. 4,3 ; Heb. 11,17). Moses sloen gang for mye med staven, det ble en omvei på 40 år i ørkenen, og han selv kom ikke inn i løfteslandet. Men det var han som ledet folket ut fra Egypt og han fikk godt vitnesbyrd for sin tro (Heb.11, 24-29), og folket inntok landet til slutt. David syndet på det groveste da han tok Batseba til kone, men det var nettopp Batseba som ble mor til Salomo, og som står oppført i Jesu ættetavle. IApg. 13, 36 står det: David var en tjener for Guds plan i sin levetid.

Det ser altså ut som det vi ville vurdert som et avvik fra den opprinnelige planen plutselig blir i henhold til planen! Denne tråden har overskriften «Ledet av Gud», og det er en flott overskrift.Jeg klarer ikke å finne noe belegg i Skriften for at Gud leder mennesker til nederlag og synd slik som eksemplene fra Bibelen overfor viser til. Like fullt ser vi at Gud gjennomfører sin plan og sittverk både ved hjelp av og på tross av skrøpelige mennesker som ikke alltid følger Guds ledelse.

Gjennom årenes løp har jeg hørt en del oppfordringer til ungdom og nye på veien «om å finne Guds plan med ditt liv». Akkurat som dette skulle være en typisk punkt-for-punkt-plan som deretter kunneskrives ned på et A4 ark og presenteres for de som måtte spørre etter det! Jeg har vel mer og mer innsett at det først og fremst handler omGudsplan, som vi ikke har oversikt over, hvor vi er tjeneremed forskjellige egenskaper og utrustning (greiner på treet, lemmer på legemet) og som han vil bruke på en eller annen måte. Så langt jeg ser handler det for hver enkelt av oss om å søke detpersonlige samfunnet med Jesus, være lydhør for hans stemme og være villig til å ta de skrittene og utfordringene (store eller små) i tro som han legger foran oss.

Siw sa...

Når denne kommentaren kom, må jeg innrømme at jeg gråt. Om du visste hvilken oppmuntring dette ble for meg!

Ingar sa...

Det var litt rart å lese kommentaren din, for jeg gråt selv da jeg skrev det...

Vi har alle hatt våre erfaringer, frustrasjoner og fortvilelser over vandringen her nede.

Gud velsigne deg videre!

Siw sa...

Gud velsigner deg også Ingar! Takk for at du delte dine tanker, som du jo ser gjorde utrolig godt :-)

Anonym sa...

Veldig bra tusen takk ! Men vil Gud lede når en ikke har vært lydhør , jeg gjorde ikke etter Guds vilje i fjor da han ledet meg til til en ny bolig å plass .som jeg hadde bedt om ! . Nærmere fam min , men denne lå i motsatt retning og hadde trafikkstøy , noe som jeg ikke klarer nå . Gud ønsker det beste for oss ! Og da er det vel han som legger på hjertet vårt det vi ønsker , når det gjelder bolig Etc ?

Siw sa...

Gud vil alltid lede oss - det er hva jeg tror på. Til og med når vi ikke har vært lydhør...

2.Tim 2;13 sier "Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv"


Vi er skapt med en fri vilje, så mange av våre valg er nettopp det; VÅRE. Også må vi ta konsekvensene av det selvsagt..

Jeg har gjort mine valg. Ja, jeg har også bedt om både Guds ledelse og valgt ut fra hva jeg trodde var Guds vilje. Likevel ble det feil i blant.

Da er det godt å tenke på at Gud er trofast. Virkelig! Derfor vil jeg fortsatt be frimodig om Guds ledelse i livet mitt.

Salme 143;10 sier
Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd skal lede meg på de jevne stier.
AMEN