onsdag, august 22, 2012

... Herre, jeg ber for ...

Det siste døgnet har vært litt spesielt for meg. Jeg har vært vitne til flere som strever i relasjonene til hverandre. Og da snakker jeg ikke bare om par. Jeg snakker om søsken, foreldre, kollegaer, ledere, venner ... Hvorfor er dette med relasjoner så krevende, så vanskelig?

Neida, jeg vet at det ikke BARE er det. Selvsagt. Der er kjærlighet og glede, inspirasjon og positiv spenning. Men så alt for ofte oppstår det situasjoner som setter det hele på prøve.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har skrevet i bloggen "Herre, lær meg å elske" - for er det ikke dette vi er kalt til? Er det ikke dette så alt for mange savner?
Med sorg i hjertet, tenker jeg på de som strever i sine relasjoner. Også på de relasjonene jeg selv ikke klarte å takle... Kanskje jeg har bedt feil? Hva er det vi trenger, mest av alt? Jeg tror det i enda større grad handler om å kjenne seg elsket. Klart det er viktig å elske - men vi klarer jo ikke å gi mer enn det vi selv har fått. Eller forstått at vi har fått :)

Vet du at du er elsket?
Kjære Gud - for mange er du bare en teori...  de hører om at du elsker dem så  høyt, men hvordan kan de virkelig KJENNE det? Hvordan kan de gripe det? Herre, jeg løfter dem opp til deg og ber for dem. Ja, jeg roper til deg. La dem få kjenne deg, smake deg og ta imot deg. TRO DEG, og virkelig se og føle hvor HØYT ELSKET DE ER AV DEG.

Broder Roger skriver i dagens "i alle ting en stille glede"; (Sitat)
Hvert eneste menneske tørster etter å bli elsket, så vel som å elske. Det er ikke uten grunn at evangeliet advarer oss mot å bli sittende fast i isolajson.
Når vi blir lyttet til, kan hindringer skapt av indre frustrasjoner og sår fra en nær eller fjern fortid forsvinne.
Det at noen lytter til oss, blir begynnelsen på en helbredelse av sjelen.
Pusten av tillit slippes fram... og døren til frihet begynner å åpne seg. (Sitat slutt)

Jeg kjenner tårene komme, og rekker hendene mine fram mot deg Far. Plutselig ser jeg for meg hvordan dine såremerkede hender også strekker seg ut mot mine. Du åpner øynene mine, og da ser jeg også de andres hender strekke seg ut. Alle med sine kompliserte relasjoner rekker hendene sine mot Deg. Herre, du ser oss. Du lytter til oss. Og leger oss.

... straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom ... (Jes.53;5)
... ved Hans sår ble dere helbredet ... (1.Pet.2;24)

3 kommentarer:

Ingar sa...

Takk for et betimelig innlegg! Jeg har gått og grunnet på innlegget ditt i flere dager, for jeg har sett det jeg også. Både i egne relasjoner og hos andre hvor vi ser at det låser seg og blir komplisert. Relasjoner som skulle være fylt av kjærlighet, omsorg og omtanke ender opp som konvensjonelle forhold. Det var ikke slik det skulle være, og dagens bibelord i 1. Pet 4, 7-11 minner oss om det: 8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.

Siw sa...

Ja, det er malen. Drømmen vår :)

Hva gjør det vanskelig å leve opp til?

Spirea sa...

For et flott innlegg. Du tar opp et viktig tema. Det er sant som du sier - veldig mange sliter i forhold til hverandre. Jeg skulle ønske vi kunne leve i fred med hverandre - og lære oss å elske betingelsesløst.
Takk for alt du deler <3 ønsker deg en flott dag.