onsdag, september 05, 2012

Du er elsket

Det var tema på bønnemøtet i går kveld. Pastoren åpnet med å fortelle at han under dagens bønn og meditasjon hadde tenkt på hvor viktig det var med en åpenbaring rett og slett, om at Gud elsker deg/meg. Når vi virkelig fatter og kjenner det, vil det gjøre noe med oss og de som er rundt oss. Ja, med hele vår innstilling til livet. "Gud ER kjærlighet" Han oppmuntret oss til både å kjenne det i eget liv, og be om en kjærlighetsvekelse. Og visst trenger vi det?!

Må innrømme at jeg kjente meg ekstra oppmuntret, siden jeg selv hadde vært inne på lignende tanker i forrige post. Som en bekreftelse liksom :) og det er sikkert flere som tenker på det!

Det er mulig å gripe det, la det bli mer enn teori. Kong Davis sier "Smak og kjenn at Herren er GOD" (Salme 34;9)

Rom.8;39 sier
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, (altså ingenting) skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Ef.4;2-8 sier
Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Og det er MER enn teori. Det er en virkelighet. Og den som kjenner seg elsket har det godt med seg selv. Og når denne kjærligheten blir synlig, har den så absolutt smittende effekt. Så la oss be om både åpenbaring av denne Guds kjærlighet, og en kjærlighetsvekkelse :)

Og ikke minst; Rom.5;5
"Håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som Han har gitt oss"

Måtte Guds kjærlighet her og nå, virkelig treffe hjertet ditt!


2 kommentarer:

Tor Albertsen sa...

Tekstene fra NT legger vekt pä hva Jesus har gjort og gjör. Du skriver at bare den som fatter og kjenner Guds kjärlighet vil bli pävirket av den og väre vitnesbyrd om troen.

Men ogsä den som ikke kjenner kjärligheten, gjör Gud noe med. Tenk pä alle som har et lidelsesfullt liv, men som vet sikkert at Jesus er hos dem. Men smerten er den samme og de föler ikke kjärligheten. Det er umulig for dem ä se noe godt med livet. Men de vet at troen er det rette, selv om tvilen sliter dem. Og det er en styrke i troen som gjör at apati ikke tar overhänd. De beste misjonärer er de som er mislykket og ikke har noe ä vise til annet troen pä Jesus. Tenk for et vitnesbyrd du er med det som du har värt gjennom. Og kanskje flere og flere vil bli klar over at du bygger livet ditt pä trösten fra DHÄ. (Trösteren er jo et av navnene til DHÄ). Kanskje legge litt mer vekt pä dette i bloggen?

Ef. 2 er f.o.f. en lovprisning over Guds storverk og makt i Jesus Kristus (Ef. 1,15-2,9), (og at derfor skal vi holde oss til ham). Det samme gjelder Rom. 8.

Siw sa...

En bra refleksjon :) Jeg siterer deg;


"Du skriver at bare den som fatter og kjenner Guds kjärlighet vil bli pävirket av den og väre vitnesbyrd om troen" sitat slutt

Skrev jeg at det bare gjaldt for dem..? Eller skrev jeg at det å kjenne og føle, ville få konsekvenser? Utelukket jeg noen?


Det jeg prøver å legge vekt på, er at den enkelte er høyt elsket av Gud. Og det er de, helt uavhengi av hva de føler eller opplever i livet. Guds nærvær er ikke større hos de som føler hans nærvær, enn hos de som ikke føler det men likevel tror.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Likevel tror jeg du vil være enig med meg i at det er forskjell på teori og virkelighet. Det å teoretisk tro at noen elsker deg, kontra det å virkelig kjenne og føle det. Hva tror du har best effekt?
Selv om kjærligheten er den sammen fra Guds side, vil responsen bli forskjellig.

Disippelen Johannes skriver om seg selv at han var den disippel Jesus elsket. Likevel tror jeg ikke at han var mer elsket enn noen av de andre. Han var bare mer klar over det enn de andre. I alle fall var hans frimodighet på dette området større :) og jeg tror det påvirket hans tjeneste i positiv retning. Det er min tolkning da :)