onsdag, oktober 03, 2012

Dere skal få kraft

 
Jeg tok dette bildet for et par dager siden. Synlige solstråler har alltid fasinert meg - og fått meg til å tenke på Guds kraft. "Dere skal få kraft" lovte Jesus "i det Den Hellige Ånd kommer over dere" Og DHÅ har allerede kommet over oss.
 
På et bønnemøte for få uker siden, følte jeg meg oppmuntret til å be mer i tunger - noe jeg lærte allerede som tenåring. Tidligere ba jeg ofte i tunger - kanskje rart for noen, men meg styrket det.
Paulus skriver i Rom.8 "På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje."
 
De siste årene har jeg likevel nesten aldri bedt i tunger. Noe av grunnen var sikkert at miljøet jeg vanket i, ikke praktiserte det. De trodde på Den Hellige Ånd og det han kunne gjøre - men tungetale var bare for noen få liksom... og ikke helt naturlig.
 
Da oppmuntringen kom på dete bønnemøte, må jeg innrømme at jeg faktisk kjente et savn etter det også. Da kom jeg plutselig på et bibelvers som har mimret i meg siden; 2.Tim.1;6-7 "Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!  For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet."
Det som overrasker meg i dette verset, er at det er JEG som får utfordringen i å tenne den på ny. For Gud har allerede gitt meg det for lenge siden. Det er altså ikke noe jeg skal gå å vente på. Det er der allerde, og må bare øves opp. Tennes på ny :)
 
"Jammen" sier du kanskje "vi skal jo ikke streve i egen kraft?" Nei, det skal vi ikke. Kraften er fra Gud, men det er vi som må koble oss på, og gjøre oss bruk av den. Akkurat som det er med strøm til huset. Hjelper ikke at strømmen er tilkoblet, om jeg ikke bruker den.
 
I helgen hadde vi besøk av en lovsangsleder, og han var inne på samme tema. "Det er så absolutt ikke slik at jeg alltid er klar for å lovsynge" sier han. "Men likevel synger jeg - og plutselig kjenner jeg hvordan det gjør noe med meg" En bevisst handling fra hans side. Han "tente på ny den gave som ..."
Han sa videre at det selvsagt er så lett å lovsynge når man er glad. Er man deppa og motløs, så koster det mer å gjøre det. Men det er også da vi trenger det mest. i 1.Kor.14;4 sier Paulus at den som ber i tunger (gjerne lovsang i tunger også) oppbygger seg selv. Spennende tanke syntes jeg.
 
 
Da jeg våknet i dag tidlig, kjente jeg en takknemlighet til Gud for det som har blitt delt med meg den siste tiden. Jeg trengte det virkelig. Bare tenk på det at Gud ER der med sin kraft, også når jeg kjenner meg helt kraftløs. (Hos deg også!) Det er ikke noe vi hverken kan eller skal gjøre oss fortjent til. Vi kobler oss på AV NÅDE. Vi ber med FRIMODIGHET - for alt er en GAVE :-)
 
 

2 kommentarer:

Tor Albertsen sa...

Kan lovsang i tungetalens form være rettet også til menigheten? Det er i seg selv et vitnesbyrd om Den hellige Ånds nærvær i deg, men hvordan får menigheten få delta med sitt ja og amen? Er det at vitnesbyrd og lovsang i seg selv er til styrke av menigheten?

Siw sa...

Min erfaring er at det er godt å lovsynge i tunger, hjemme alene. Enten bare synge eller sammen med musikk.

Men også under felles bønn. Bønn der mange ber samtidig :-) Noen med bare ord eller tunger, andre med bare toner, og andre igjen hele blandingen. Høres sikkert rotete ut for de som ikke kjenner til det - men det kan faktisk oppleves som en slags symfoni.

Tror faktisk det kan være med og oppmuntre andres frimodighet på området også, for de som ønsker det.