onsdag, oktober 24, 2012

Hva er egentlig normalen..?

Jeg vet det egentlig - at livet består av både glede og sorg, oppturer og nedturer, seier og trøbbel - omhverandre. Noen sier også at det ikke er mulig å kjenne ekte glede, uten å ha smakt på ekte sorg også... Det henger sammen.

Likevel er det så utrolig lett å bli motløs når livet butter. For da er jeg liksom ute av normalen. Det normale er jo å ha det bra - eller..?

Jeg smiler og ser for meg noen protester, dersom jeg skulle si at mormalen er å være motløs, eller havne i trøbbel.
Neida - normalen er det ikke. Men det er heller ikke en konstant følelse av framgang, glede og lykke.
Livet er en blanding. Ingen rettferdig blanding riktignok... men likevel en BLANDING.

"Guri, jeg har det så bra for tida!" Det er ikke såå lenge siden jeg skrev det. Men så kom den igjen... den mørke tunellen. Nesten så jeg ble sint... Nå gikk jo alt så bra?! Var dette nødvendig..? Til og med Gud får mine spørsmål...

 
 
Høstebladene faller - flere og flere. Jeg trokket over de livløse bladene som minnet om at ... nå var det slutt ... "Guri" tenkte jeg med sorg "ærlig talt er det akkurat slik jeg føler meg nå.. i livets høst"
 
 
Snakk om å være motløs?! Men Gud er god. Vet du hva han minnet meg om? "Høsten er ikke slutten, det er bare en sirkel. Du opplever ikke bare EN høst i livet. Du opplever mange" På samme måte opplever jeg flere vår og somre. Normalen er faktisk ikke en evig vår :)
 
 
Akkurat nå lyser bladene, selv uten sola :) og snart står treet nakent i kulda... Det kan se dødt og livløst ut, men inni seg har det fremdeles kraften. En annen ting jeg tenkte på, er at det heldigvis er EN ting som henger med gjennom alle årstidene. Sola. For meg et bilde på Gud :)



3 kommentarer:

Tor Albertsen sa...

Klagene dine er som ekko fra Salmenes bok.

"Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt... Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn." (Sal 6,7.10). "Herre, hør mine ord. Lytt til min klage!Hør mitt rop om hjelp, min konge og min Gud, for jeg ber til deg"(5,2-3).

Det er også som om du leter etter trøst, men finner ikke annen enn at en gang kommer lyset, for Gud er jo god. Det er troens måte å tenke på, og som de uten gudstroen rister på hodet av.

"Men du, Herre, er et skjold for meg,
du er min ære, du løfter mitt hode. Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for Herren holder meg oppe"(3,4-6).

Det er troens gåte, slik vi også finner det mange steder i Salmenes bok, bl.a. 6,10. For meg har det i tunge tider vært trøsten som har holdt livet oppe.

Ingar sa...

Dette var et innlegg som inviterer til refleksjon, og her var det fine bilder - både fotografier og tanker!

Det er sant at livet ikke alltid oppleves som "bare godhet og miskunnhet...", og livets blanding er slett ikke rettferdig fordelt mellom oss. Dette er ærlige fakta, og forholder vi oss kun til det kan både motløshet og bitterhet komme snikende...

Under vandringen her nede blir jeg selv stadig minnet om Luk.10,20: "Gled dere IKKE over..., men gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen". For meg taler dette ordet slik at min glede IKKE skal baseres på hvordan jeg har det, hva jeg føler til enhver tid, hva jeg har lykkes med og heller ikke seier i åndens verden(!), men min glede skal være ene og alene på hva Han har gjort for meg - og hva som venter meg!

Takk for et godt innlegg, må Gud velsigne deg videre!

Spirea sa...

Takk for et ærlig og fint innlegg! Dette ga meg mye <3 ønsker deg en velsignet uke videre. klem