onsdag, februar 06, 2013

...det mennesklige...

På bønnemøtet sist, tok pastoren opp et tema som ikke helt har sluppet taket i meg. Han leste fra Luk.4 om hvordan Jesus ble mottatt i Nasaret.

Jesus starter med de fantastiske ordene fra Profeten Jesaja;
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

og når Jesus ruller bokrullen sammen sier han "I dag ble dette skriftordet oppfyllt mens dere hørte på"... Jesus var oppfyllelsen av dette profetordet. Tenk hvilket budskap?! Ord som har trøstet meg flere ganger.

Også folket i Nasaret ble grepet av det Jesus leste og underviste. De ble "slått av undring" står det. Men det ble likevel alt for mye å svelge. Hvem trodde han at han var..? Han var jo en av dem. En de hadde vokst opp sammen med. De kjente jo hele hans familie, hadde sett ham i snekkerbua sammen med faren sin. Jesus var helt og holdent MENNESKLIG.
Hva hadde du sagt, om naboen din kom og sa han var Guds sønn og kunne gjøre store under...?!

Deres reaksjon var sååå forståelig!
Og deres reaksjon gjorde det umulig for Jesus å slå igjennom... bare noen få opplevde hvem Jesus egentlig var. Resten kunne hverken overse eller se igjennom den mennesklige delen av Jesus.


Dette fikk meg til å tenke på dagens situasjon. Siden Jesus ikke er synlig for vårt blåtte øye, blir det vi ser så mennesklig. Akkurat som folket i Nasaret. Vi hører om at Gud er i oss, og om alt vi kan oppleve i Ham. "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" skrev Paulus. Hans bønn var også at "Vårt hjertes øye måtte få lys så vi SÅ hvilket håp han har kalt oss til, og hvor veldig hans kraft er for oss som tror" (Ef.1;18)


Vi vet at Jesus var akkurat den samme, enten det var i Nasaret eller i Jerusalem eller hvilken som helst annen by eller sted. Nasaret hadde den samme Jesus, uten å klare å gripe det.
Bibelen forteller at også VI har den samme Jesus i dag. Han er større enn det jeg ser. Han blir heller ikke mindre når jeg tviler. Han ER den HAN ER.

Herre, jeg ber igjen, sammen med Paulus, om at min hjertes øye må få LYS.
I åpenbaringen (3;18) snakker du også om en øyesalve fra deg, som hjelper meg å se...
Herre, jeg søker deg - med all min mennesklighet... jeg trenger virkelig å se mer av deg. Hvem du er! Ja, ikke bare det - men hvem du er i meg. Gjennom den menneslige meg. Og ikke minst, gjennom mine mennesklige medmennesker :-)

Hva ser vi egentlig etter? Tror jeg nettopp ble minnet om Jesu egne ord "
For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Matt.25;35-40)

Som om Jesus prøver å si "Av og til gjør du det vanskligere enn det er..."

2 kommentarer:

ruth anniken grytdal sa...

Fin blogg! Sterkt å lese. Hans lys er over oss! :-)

Siw Elisabeth Agersten sa...

Takk for oppmuntringen. Blir alltid glad når jeg oppdager at bloggen er til velsignelse :)