onsdag, april 17, 2013

Jeg ber for mine

Som så mange andre, har jeg familie som ikke tror på Gud. Noen av dem har trodd en gang, men de mistet den underveis eller har valgt å legge den bort.

Jeg ønsker virkelig at de skal finne troen igjen, at den skal berike deres liv på samme måte som det har beriket meg (eller gjerne mer!) Betyr det at jeg ikke respekterer dem for deres valg? Absolutt ikke! Faktisk har jeg hatt så stor respekt for dem og deres valg, at jeg nesten glemte å be for dem....

Men i det siste har jeg fått flere oppmuntringer til å be for dem. Ikke fra dem selv, men gjennom ord jeg har hørt - ja til og med gjennom en drøm...  En gang opplevde jeg oppfordringen gjennom en sang, der teksten plutselig fikk meg til å tenke på dem.


I dag var det som om DHÅ minte meg på at alt dettte har hendt fordi Gud elsker dem, og fordi han ville oppmuntre meg til å be for dem. Selv om de ikke lenger tror, kan de ikke gjøre noe som endrer hvem Gud er. Og hans trofasthet er like stor mot dem, som mot meg. Det er min tro! De ser ham ikke, men han er der hos dem. Tett ved deres side. Så OM de skulle kjenne en lengsel i hjertet, så trenger de ikke gå en lang vei tilbake for å finne Gud. Han ER DER DE ER der og da.

Jeg kjente meg så glad i dag, da jeg nok en gang ble minnet om å be for dem. Jeg så plutslig Guds omsorg i det hele - for når Gud minner oss om å be for hverandre, hender det mer enn at Gud kan gjøre noe for dem. Det hender noe med våre egne hjerter. Vi blir selv oppmuntret til å vise omsorg og engasjement.

Gud velsigner deg og dine. Han velsigner meg og mine. Åååå så glad jeg er for det!

Ingen kommentarer: