tirsdag, juni 04, 2013

Hvorfor er du full av uro min sjel?

Vet du hvem som sa de ordene..? David. Også han som var så modig? Sloss mot løver for å passe på sauene sine, stod fram som modig i kamper der andre feiget unna, og hva ble det av han? Han ble ikke mindre enn en KONGE! Men også han hadde sine kamper inni seg. Så godt at han delte også det med oss - ikke bare sine seire og triumfer.

Det var i går at disse ordene dukket opp inni meg. For jeg følte meg ikke helt bra. Til og med i et setting jeg tidligere har følt at jeg var glad jeg var med i . Men i går kom de urolige tankene. "Jeg passer ikke inn. Dette får jeg ikke til. Jeg er ikke slik. Jeg våger ikke, det er alltid noe som hindrer" osv.

Nå hadde jeg ikke bare urolige tanker da. Jeg ble minnet om "troens skjold" og løftet det. Det hjalp, men de urolige tankene fortsatte å komme likevel.

Det var to ting jeg tenkte på midt oppi dette. Det ene var kong David som jeg allerede har nevnt. Det andre var en bloggpost jeg tenker på i blant. Der jeg forteller om hvor forskjellige bibelens troende var. Ikke alle passet inn der heller... men hos Gud passer ALLE inn! Han er ikke som oss mennesker, som deler oss inn i båser. Om vi er helt ærlige, så er det vanskelig å finne en gruppe der ALLE passer inn. Enda det er slik det burde være. En kirke ikke minst, ønsker å etterstrebe seg akkurat det.

Herre, jeg ber for din kirke! Aller mest ber jeg for alle de som føler de ikke passer inn. Og enda mer for de som tror de ikke passer inn hos deg. Herre, jeg ber for dem, og takker deg for Den Hellige Ånd som kan veilede, trøste og styrke dem. Den Hellige Ånd som kan åpenbare den gode sannheten for dem, at de er elsket og forstått - akkurat der de er.

Jeg kom til å tenke på at da Jesus gikk her på jorda, var det nettopp dem han kom nær. De som følte de ikke passet inn i synagoger og templer. De som ikke fikk det til, eller som var for syke til å komme seg dit. De møtte Jesus og fant trøst og helse i det. Gud er faktisk god!

Jeg vil avslutte med det jeg begynte med. "Hvorfor er du full av uro min sjel? Hvorfor stormer det i meg?" Det var ikke bare denne ene gangen kong David kjente dette. For han fortsatte videre med "Vent på Gud, for enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud" (Salme 42;6)

Yess - enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud!

Ingen kommentarer: