søndag, september 22, 2013

Takknemlighet

Det var tema gjennom hele gudstjenesten i dag. En stor høsttakkefest :-) Noen kom fram for å si høyt hva de var mest takknemlig for. Det morsomme var aldersspredningen i de som kom fram, tror den minste var 3-4 år og den eldste hadde passert 70. Det var ikke bare alderen som var spredt, men også hva de hadde opplevd i livet, hva de var takknemlig for. Det var så godt å være til stede!

Hva er min største takknemlighet? Det er faktisk mye jeg kunne ramset opp, men størst for meg har vært Guds trofasthet gjennom hele livet. Ikke bare når alt var bra, men også når jeg rota det helt til... igjen... :/

Mens jeg satt der og lyttet, tenkte jeg igjen på disse to helt forskjellige personene som gikk til templet for å be. Nesten komisk å dra fram dem når vi snakker om takknemlighet, for hva takket fariseeren for? "Takk og lov for at jeg er så perfekt, og ikke så mislykket som han andre karen nederst i templet her..." Jeg ler nå, for selvsagt ville ingen bedt denne bønnen høyt og tydelig. Men Jesus satte ord på det som kan være lett å tenke, i sammenligningsfella. Den kan gå begge veier, for tolleren kunne kjent seg helt knust over å ikke være like god som en fariseer, og gitt fullstendig opp av den grunn.

Tenk, du kan få lov til å være deg, og vite at det er bra nok!  Midt i Guds kirke er det plass for både tolleren og fariseeren, den som lykkes og får det til, og den som snubler og faller. Vi er alle Guds barn, og det beste av alt - vi har alle noe å være takknemlige for.


Det var noe jeg tenkte på, på vei hjem i dag. Til og med da den fortapte sønn satt midt i grisebingen og hadde mistet alt han eide, kunne han være takknemlig. Nå rister du sikkert på hodet, hva hadde han å være takknemlig for? Jo, at han hadde et sted å gå til, og heldigvis at han valgte å tenke på det! Han kunne ha vært fullstendig fokusert på elendigheten, og blitt værende der - men han valgte å gripe håpet "kanskje jeg kan få være en tjener hos min far..?" Et lite håp som vokste og ble så mye mer enn det. En takknemlighet som også helt klart ble større og større :)

Tenk at vi har en sånn Gud. En som står der med åpne armer for oss alle, uansett livssituasjon. En som elsker betingelsesløst.

 
Jeg vil synge din pris,
  for du har gjort en så fantastisk ting
  for noen så elendig,
 min sjel har Du forløst.
  Ingen andre kunne gjøre det,
  ingen kunne gjort halvparten så mye;
  Men du mente at min sjel var verdt det,
  du ga din eneste sønn.

  Du ga, så at jeg kunne leve.
  Du ga så jeg kunne bli satt fri.
  Ga Ditt liv for meg,
  det er så stort det du har gjort.

  Noen folk ser mine feil,
  Herre, Du ser det jeg får til;
  selv de gode gjerninger Du har begynt i meg.
  Du får også se det fullført,
  nei, ikke halvgjort,
  hver kamp er allerede vunnet.
  Jeg kan ikke hjelpe, men prise deg, Herre
  for de fantastiske tingene har du gjort.

  Du gaat jeg kunne leve.
  Du ga så jeg kunne bli satt fri.
  Ga Ditt liv for meg,
  for en vidunderlig ting;
  for en herlig ting;
  for en fantastisk ting Du har gjort.

1 kommentar:

Ingar sa...

Takk for et nydelig innlegg! Jeg har også veldig mye å takke for, først og fremst hans kjærlighet og frelse for akkurat meg. Så er jeg veldig takknemlig for at han har hatt så stor tålmodighet med meg gjennom alle faser i livet, han har alltid vært der, også da jeg ikke søkte han...