onsdag, oktober 23, 2013

Jeg har mitt navn skrevet i livets bok

På bønnemøte i dag, var det en sang som traff meg rett i hjertet. Kanskje mest fordi det var en påminnelse og en bekreftelse på tanker jeg har jobbet med siste ukene.

Det strømmer glede, det strømmer glede.
Levende vann fra tronen strømmer igjennom meg.
Det strømmer glede, det strømmer glede,
Jeg har mitt navn skrevet i livets bok,
jeg har mitt navn skrevet i livets bok,
jeg har mitt navn skrevet i livets bok
Halleluja

Jeg har lyst til å ta deg med fra starten - der min første aha-oppfriskning kom. Det var fra Matt.11

Det er om ham dette er skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.
Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han.
 Fra døperen Johannes’ dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg.

Tror ikke vi helt kan fatte hva som skjedde her, hvor stort det var. Ser for meg at Gud virkelig fryder seg. Bare tenk på hvordan hele himmelen fyltes med englesang da Jesus ble født, og hva sang de om?! En stor glede over frelseren som var født. En sang som startet for fullt i himmelen da Johannes kom, og som fylte hele jorden også, da Jesus kom. Helt fantastisk å tenke på!

I det samme kapitlet kom det neste som forundret meg;
Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske.

Jesus hadde gjort mange store undere, og jeg er sikker på at mange der snakket om dem. Ja, det står jo også at folk strømmet rundt Jesus for å oppleve undere. Men Jesus var kommet for å bringe noe som var så mye viktigere - og de så det ikke...

Disiplene som var med Jesus, til og med de glemte det litt bort i all sin iver. De opplevde det så fantastisk, alle undrene som de fikk være med på å gjøre i Jesu navn. De kom tilbake til Jesus - ja, kanskje de i all sin iver og glede snakket i munnen på hverandre, for å fortelle alt de hadde opplevd. Det var da Jesus svarte "Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen"

Kom til å tenke på en annen lovsang hvor vi bl.a. synger "i Guds nærhet hvor jeg hører til" - det er der vi er skapt til å være. Gud selv lengter etter oss. Frelsen er det største vi har fått. Det er jo også selve grunnlaget, og hele tiden det som betyr noe.

Jeg tror at både iver og bekymring, ja mange andre ting også, i blant kan få oss til å glemme hva som virkelig teller; nemlig at du og jeg er elsket, virkelig elsket, og frelst av nåde :-) Guds høyeste mål var å bane vei rett inn i Hans nærvær, der vi i utgangspunktet ble skapt til å være. Som Paulus beskriver i Efeserbrevet;

     3 Velsignet er Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
        
   
 
4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet
        
   
 
5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,


  6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
        
   
 
7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,


Jeg er så utrolig glad i det kapitlet!! Det er verdt å lese hele, du må gjerne bruke denne linken til det :-)

Gud velsigner deg!

Ingen kommentarer: