søndag, november 03, 2013

Ubetinget kjærlighet

Jeg var med på et kurs på fredag som gjorde inntrykk. Kurset (som var for ansatte i barnehage og skole) het "Anerkennelse - grunnlag for trygghet og selvfølelse" og ble holdt av sosionom Anniken Hauge.

Hun beskrev dette bl.a. ved å tegne to sirkler - en ring der hun skrev "selvfølelse" - og rundt denne, en større ring hvor hun skrev "selvtillit".
Siden kom hun med følgende påstand; "selvtillit har ingen påvirkning på selvfølelsen - men selvfølelsen har god innvirkning på selvtilliten" ja, hun påstod til og med at man kunne være stappfull av selvtilliit, og likevel ha elendig selvfølelse.

Hennes hovedpoeng var at det var så viktig å bygge barnas selvfølelse og verdi, mye viktigere enn å bygge barnas selvtillit. Høres nesten dramatisk ut, men i følge henne ville en god selvfølelse gjøre at selvtillit kom av seg selv.
En stadig oppmuntring av det man gjør, er en oppmuntiring for akkurat det - hva man gjør, og ikke hvem man er.

Som eksempler på sin teori, tok hun fram Elvis Presley og Michael Jackson. De hadde stor suksess, og stor tro på hva de kunne prestere. Likevel dør de alt for tidlig av overdose. Den ene var et matvrak, den andre oppererte seg stadig for å endre seg selv...(enda så vakker han var fra før!!) Sier ikke dette en del om selvfølelsen? Og var det ikke underlig at deres suksess ikke hadde større påvirkning på dette? Whitney Housten ble også nevnt som et eksempel.



Det er altså viktigere å fortelle deg selv at du er verdifull, enn det er å lete etter hva du er god til å gjøre. Det er viktigere å oppmuntre hverandre med å sette pris på den de er, enn hva de gjør - eller ikke gjør..
Ubetinget kjærlighet - det er søren ikke enkelt - men så vanvittig viktig.

Egentlig hadde jeg tenkt å starte posten med å spørre om ubetinget kjærlighet er mulig? Jeg syntes faktisk det er litt vanskelig. Hva tenker du om det? Er det ikke slik at vi dømmer både hverandre og oss selv, nettopp etter hva vi får til, eller ikke får til..? Og om vi er ærlig, hvem elsker vi? Er det ikke de som er gode mot oss og elsker oss tilbake..?
Og jeg, hva er det jeg tenker på når selvfølelsen er på det svakeste? Da er det ofte noe jeg har sviktet på! Noe jeg ikke har fått til. Noe som burde vært så mye bedre.

Gud kjenner og vet ALT om meg, og likevel elsker han meg. Jeg vet det. Jeg er verdifull i hans øyne. Så verdifull at han gikk i døden for min skyld...
Jeg vet at han elsker meg. Men hva gjør jeg? Hvilke tanker og verdier setter jeg på meg selv? Det er faktisk vanskelig... noe jeg må øve på...

Du vet vel om at du er verdeifull? (Youtube)

Pssst - si noe godt til deg selv da vel - akkurat nå :-D

Ingen kommentarer: