søndag, mars 30, 2014

Jammen ble jeg lurt ...

For en del år siden, da mobilen var en ny greie, sa jeg bestemt at DET skulle jeg ikke ha. Hva var poenget med å være tilgjengelig hele tiden? Nei, det fikk holde med hustelefon. I dag er det få som bruker det...
Så jeg fikk meg også en mobil. Men nett på mobil? Nei, det trengte jeg da ikke! Men så hendte det at jeg arvet en da. Og jammen var det greit altså. Brukte den flittig også.

Det var et bilde i forrige VG-helg som gjorde inntrykk på meg. En som satt med sin tekopp og skrivebok, og under bildet stod det at hun hadde fått hjelp til å bli kvitt sin nettavhengihet. Nå var jeg ikke akkurat der (mente jeg) men bildet fikk meg til å tenke på hvordan jeg hadde det før. Jeg liker å skrive, og sette ord på ting. Så dagbok er noe jeg alltid har skrevet. Nå foregår det meste på nettet - men før tok jeg fram skriveboka. Og bildet fikk meg til å minnes hvilken ro jeg hadde rundt meg da.

Det var da det gikk opp for meg at jeg faktisk har blitt lurt... jeg har virkelig stresset, uten å være klar over det. Ja, jeg ble så lurt at jeg til og med trodde jeg "slappet av"

Jeg bor alene, så når jeg kom hjem fra jobb, sank jeg gjerne ned i sofaen for å slappe av. Nei - ikke hvile middag. Neida, å slappe av var å sette på TV, ha mobilen klar ved min side til både wordfeud og sms... og en PC i fanget, gjerne med flere sider oppe på en gang. Kunne jo skje noe på facebook, eller mail eller blogg mens jeg satt her :) Og midt oppi det hele kunne jeg spise litt også...

Bildet jeg fortalte om, ble en vekker for meg. Ikke at jeg følte meg så nettavhengi - men jeg oppdaget at jeg savnet en ro.

Til og med når jeg satte meg ned med min bibelleseplan som også er på nett... hadde jeg gjerne andre sider oppe samtidig. Og hvis det hendte noe (og det gjør det jo rett som det er) så sjekket jeg gjerne hva det var, selv om jeg ikke brukte tid på å svare eller noe lignende)

Jeg har tatt et lite oppgjør med meg selv. Det første jeg bestemte meg for, var å skru av nettet på mobilen - i alle fall på dagtid.

Det andre jeg bestemte meg for, var å gjøre EN ting av gangen!! Være 100% tilstede i det jeg gjør... Også ville jeg finne fram skriveblokka igjen. Det er en egen ro i det. ALT må ikke foregå på nettet - selv i disse nettider :)

Kanskje dette er ukjent for deg. Vi er jo ikke like. Men jeg tror ikke jeg er alene om å ramle i denne fella heller. Har du lagt merke til hvor mange som drar fram mobilen når de sitter på bussen, eller på ett eller annet venteværelse. Ja, til og med når du er blant venner...? Så fort det sier et "pling" må den sjekkes. (men det må den faktisk ikke! Det er lov, ja til og med veldig sunt, å ta en pause)

Det går til og med an å sitte rett opp og ned, og bare nyte stillheten og roen. Det er faktisk vanskelig for noen. Hvorfor? Stress har kommet snikende inn. Vi "slapper av" med støy for både øyne og ører.




Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,

og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.
(Salme 23)

Ja, DA kan man snakke om hvile, ikke sant?

Herre, takk for at du leder meg inn igjen, i din hvile. Takk for løftet om ny kraft. Takk for at du leder meg inn på de rette stier. Ikke bare for min skyld, men også for din :-) Du elsker meg. Du ønsker av hele hjertet å bruke tid sammen med meg. Takk for at du viste meg hvilket stress jeg hadde latt meg lure inn i... Og enda mer; takk for at du vil gi meg av DIN fred, en fred som overgår alt :-D  (Fil.4;7)


Ingen kommentarer: