fredag, mars 21, 2014

Min datter

Sist helg møte jeg en som virkelig hadde en gave som forteller. Han gjenfortalte to velkjente historier fra Markus evangeliet så levende at du rett og slett var "tilstede" der og da det hendte. Og selv om historien var velkjent, ble det mange nye aha-opplevelser for meg.

Den første historien han tok for seg, var kvinnen som hadde levd i 12 år med blodsykdom. At hun av den grunn ble regnet som en uren - en som ingen kunne røre ved uten selv å bli uren - det hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Men da forstod jeg jo hennes frykt for å bli oppdaget. Hun var desperat etter å røre ved Jesus, men håpet å kunne gjøre det uten at noen merket det. Jeg visste at hun var redd da hun ble oppdaget. Jeg ler litt av meg selv når jeg tenker på at jeg trodde hun bare var sjenert :) Det var hun kanskje også..?

Den andre historien var Jairus datter som bare 12 år gammel lå for døden. Jairus var synagogeforstander, altså en mann med betydning og rang.

Den annen aha-opplevelsen jeg fikk, var at historien om kvinnen skjedde samtidig som Jairus datter lå for døden. Tenk at jeg har lest det flere ganger, og likevel bare sett det som to forskjellige historier - og ikke en sammenhengende historie?
Kvinnen, uren og av den grunn ugift... ganske langt ned på rangstigen på den tiden. Og i andre enden Jairus, synagogeforstanderen. Menneskelig sett den gangen. Men i Jesu øyne fantes det ingen forskjell. I følge helgens forteller var dette en av grunnene til at Jesus ville at kvinnen skulle tilkjennegi seg "Hvem rørte ved meg?" Hun skulle vite at det ikke var nødvendig å snike seg vekk. Hun skulle få høre "Datter, din tro har frelst deg. Du er ren. Vær frisk" Det viktigste var likevel at kvinnen skulle forstå at det var møtet med ham JESUS, og ikke klærne, som var det viktig.

Men så var det dette som rørte meg så veldig. Rett før denne kvinnen rørte ved Jesus, hadde Jairus kommet til Jesus med sin sterke fortvilelse "min datter dør - kom å rør ved henne!" Og Jesus blir med ham. Men underveis hender dette med kvinnen, og Jesus stopper opp.

Kan du se for deg Jairus fortvilelse da? Hallo Jesus, dette har vi ikke tid til! Hva med min datter?!
Når fortelleren kom til dette øyeblikket, var det mange som fikk tårer på kinnet. Tror mange ville forstå Jairus smerte. Jesus stoppet, og det til og med for en som hadde "så liten betydning..." Tenkt om det ble for sent? "Hva med min datter?!"

Kanskje dette var en av grunnene til at Jesus kalte kvinnen "min datter"? For å fortelle "så betydningsfull er også denne kvinnen for meg Jairus"

Jesus hadde ikke glemt Jairus heller. Han ble med ham hjem, hvor de ble møtt av mennesker som sa "glem det, det er for sent" Men Jesus trøstet Jairus med å si at han ikke skulle være redd. Nå tror jeg nok at Jairus absolutt var akkurat det, men han hadde også nettopp sett at Jesus kunne gjøre under. Han våget å tro. Og underet skjedde - også hos ham.

For Jesus er det aldri for sent. Men det er det ikke så lett for oss mennesker å se eller forstå... men det jeg i alle fall forstår, er at Jesus virkelig elsker menneskene. Ikke bare i helhet - men som enkeltmenneske.

Denne historien finner du i Mark 5;21-43

Ingen kommentarer: